Skrevet av Robert MeyerDen amerikanske fotografen Nan Goldin fikk tildelt Hasselbladstiftelsens ærespris for fotografi 2007. Selve seremonien ble holdt lørdan 10. november i Stadsteatern i Göteborg, et nabobygg til Konstmuseet hvor Hasselblads Center har sine lokaler. Det var stor festivitas, og de første 8 benkradene var resvert spesielle gjester. Men det tok ikke lang tid før teateret var fullsatt, og programmet startet - punktlig i svenske former.
Juryen
som valgte Nan Goldin som årets pristager er sammensatt av internasjonale kapasiteter på fotografi: leder for juryen er Christine Frisinghelli (Fra tidsskriftet Camera Austria), Lars Schwander (fra Fotografisk Center i København), Liz Wells (Reader in Photography ved University of Plymouth, utgitt flere antologier over fotografi), Fritz Gierstberg (Utstillingleder, Nederlands Fotomuseum, Rotterdam) og Teresa Siza (Direktør ved Centro Portugês de Fotografia, Portugal).
Christine Frisinghelli
hadde en nær og fin samtale med Nangoldin som hovedinnslag i seremoinien. Her kom det frem at hun også hadde vært en av de første til å anerkjenne og publisere Nan Goldins bilder - lenge før hun ble kjent og feiret. Nan Goldin fortalte selv, åpent om sin bakgrunn fra hippie-tiden med fri sex og utviklingen av et miljø med drag-queens, sex, dop og til tider vold. Selv la hun seg inn for å bli fri avhengiheten, men fotograferte hele tiden.
Nan Goldins berømmelse
ligger særlig i hennes nådeløse oppriktighet og utilslørte, subjektive dokumentasjon av sitt og sine venners privatliv. Med sine fargebilder i eksiterende lys, skjeve og uskarpe, klarte hun å etablere en bevissthet om hennes form som et autentisk, om enn subjektivt, blikk fra det private. I de siste tiårene viser det seg at stadig flere har søkt å utvikle nettopp denne estetikken, som tidligere ble ansett som uinteressant, dårlig fotografi uten verdi. Nan Goldins arbeid er blitt best kjent gjennom de mange bøkene hun har utgitt, og gjennimbruddet kom utvilsomt med boken The Ballad of Sexual Depenency (1986).
Boris Mikhailov
fra Ukraina, fikk æresoppdraget å overrekke selve prisen. Selv fikk han prisen år 2000. Bortsett fra æren prisen gir, så lyder den på 500.000 svenske kroner. I tillegg arrangeres det en omfattende retrospektiv utstilling, som vises til den 13. januar, og det er utgitt en bok i forbindelse med prisen: The Beautiful Smile på Steidl Verlag. Innholdet tilsvarer utstillingen i sitt tilbakeblikk. Et essay i boken er skrevet av Walter Keller.
Nan Goldin og Walter Keller
Under oppholdet i Göteborg ble det arrangert en samtale mellom Nan Goldin og Walter Keller. Dette ble arrangert i Stenhammarsalen i Konserthuset, og salen var godt fullsatt. Walter Keller var i sin tid med på å startet kunsttidsskriftet Parkett, men arbeider nå med DU, en annet sveitsisk kunsttidsskrift.
Kontroversielle bilder
Samtalen dreide seg om Nan Goldins barnebilder og hennes forhold til sensur, og beskyldninger om ekshibisjonesme og barnepornografi. Selv forklarte hun at hun fotograferer utelukkende for sine venner og seg selv, og at hun ikke tenker på noe publikum når hun tar bildene. Videre stiller hun ikke ut bilder som ikke er akseptert av de vennene hun fotograferer, og at hun ikke har noe i mot å trekke ut bilder som virker støtende. Derfor trakk hun tilbake et bilde som kunne ha vært med på utstillingen i Göteborg, bl.a. fordi pressen har karakterisert det som barnepornografisk - noe som altså ikke stemmer. Hun forklarte at hun hele tiden fotograferte livet sitt - på godt og vondt.
Robert Meyer, Göteborg
Juryen
som valgte Nan Goldin som årets pristager er sammensatt av internasjonale kapasiteter på fotografi: leder for juryen er Christine Frisinghelli (Fra tidsskriftet Camera Austria), Lars Schwander (fra Fotografisk Center i København), Liz Wells (Reader in Photography ved University of Plymouth, utgitt flere antologier over fotografi), Fritz Gierstberg (Utstillingleder, Nederlands Fotomuseum, Rotterdam) og Teresa Siza (Direktør ved Centro Portugês de Fotografia, Portugal).
Christine Frisinghelli
hadde en nær og fin samtale med Nangoldin som hovedinnslag i seremoinien. Her kom det frem at hun også hadde vært en av de første til å anerkjenne og publisere Nan Goldins bilder - lenge før hun ble kjent og feiret. Nan Goldin fortalte selv, åpent om sin bakgrunn fra hippie-tiden med fri sex og utviklingen av et miljø med drag-queens, sex, dop og til tider vold. Selv la hun seg inn for å bli fri avhengiheten, men fotograferte hele tiden.
Nan Goldins berømmelse
ligger særlig i hennes nådeløse oppriktighet og utilslørte, subjektive dokumentasjon av sitt og sine venners privatliv. Med sine fargebilder i eksiterende lys, skjeve og uskarpe, klarte hun å etablere en bevissthet om hennes form som et autentisk, om enn subjektivt, blikk fra det private. I de siste tiårene viser det seg at stadig flere har søkt å utvikle nettopp denne estetikken, som tidligere ble ansett som uinteressant, dårlig fotografi uten verdi. Nan Goldins arbeid er blitt best kjent gjennom de mange bøkene hun har utgitt, og gjennimbruddet kom utvilsomt med boken The Ballad of Sexual Depenency (1986).
Boris Mikhailov
fra Ukraina, fikk æresoppdraget å overrekke selve prisen. Selv fikk han prisen år 2000. Bortsett fra æren prisen gir, så lyder den på 500.000 svenske kroner. I tillegg arrangeres det en omfattende retrospektiv utstilling, som vises til den 13. januar, og det er utgitt en bok i forbindelse med prisen: The Beautiful Smile på Steidl Verlag. Innholdet tilsvarer utstillingen i sitt tilbakeblikk. Et essay i boken er skrevet av Walter Keller.
Nan Goldin og Walter Keller
Under oppholdet i Göteborg ble det arrangert en samtale mellom Nan Goldin og Walter Keller. Dette ble arrangert i Stenhammarsalen i Konserthuset, og salen var godt fullsatt. Walter Keller var i sin tid med på å startet kunsttidsskriftet Parkett, men arbeider nå med DU, en annet sveitsisk kunsttidsskrift.
Kontroversielle bilder
Samtalen dreide seg om Nan Goldins barnebilder og hennes forhold til sensur, og beskyldninger om ekshibisjonesme og barnepornografi. Selv forklarte hun at hun fotograferer utelukkende for sine venner og seg selv, og at hun ikke tenker på noe publikum når hun tar bildene. Videre stiller hun ikke ut bilder som ikke er akseptert av de vennene hun fotograferer, og at hun ikke har noe i mot å trekke ut bilder som virker støtende. Derfor trakk hun tilbake et bilde som kunne ha vært med på utstillingen i Göteborg, bl.a. fordi pressen har karakterisert det som barnepornografisk - noe som altså ikke stemmer. Hun forklarte at hun hele tiden fotograferte livet sitt - på godt og vondt.
Robert Meyer, Göteborg
Nan Goldin i samtale med Christine Frisinghelli
Robert Meyer
Nan Goldin ved siden av Boris Mikhailov, Christine Frisinghelli til venstre
Robert Meyer
Nan Goldin signerer bøker et ivrig publikum
Robert Meyer
Frisinghelli og Nan Goldin snakker om hennes landskap
Robert Meyer
Nan Goldin signer en bok
Robert Meyer
Direktør for Hasselblad Center, Gunilla Knape
Robert Meyer
Walter Keller
Robert Meyer