Skrevet av Frank Hesjedal- Miriam Bäckström jobber innenfor det vi kan kalle fotografiets utvidete felt. Hun lager sine portretter som en del av en helhet der hun går inn i en kritisk utforskning av den portrettertes identitet, forteller direktør og kurator Jonas Ekeberg.
Miriam Bäckströms studerte ved Akademin för Fotografi, Konstfack i Stockholm på midten 90-tallet. Utdannelsen var mer teoretisk rettet enn praktisk. Gjennom utdannelsen og frem til i dag har Miriam vært opptatt av vår kulturs fellesnevner.
- Min oppfatning er at fotografiet påvirker oss sterkt og produserer vurderinger i vår underbevissthet. Jeg tror også at fotografiets muligheter og begrensninger setter sitt avtrykk i menneskers tankemessige muligheter og begrensninger. Bildet er ikke noe som finnes fremfor oss, men like mye inni oss i form av sjablonger og klisjeer, forklarer Bäckström.
I fire år har Bäckström arbeidet med video og tekst med tyngdepunkt på vår kulturs fellesnevner. Hun forsøker også å utforske hva som ikke inngår i det som er felles. Et sentralt element er kamerabaserte mediers grunnleggende evne til å produsere bilder, både i mental og fysisk forstand.
Material for a film handler om iscenesettelse av identitet. Bäckström tror de fleste som bruker bilder som uttrykk mer eller mindre forholder seg til identitet på ulike hvis.
- Jeg får ofte høre at arbeidet mitt handler om virkelighet og fiksjon eller hvordan bildene representerer virkelighet og fiksjon. Å kombinere dette med bilder av identitet finner jeg veldig interessant, forteller Bäckström .
Material for a film viser tre nye arbeider av Bäckström og er hennes første separatutstilling i Norge. Filmen Kira Carpelan (2007) springer ut av et spesielt samarbeid mellom Miriam Bäckström og kunststudenten Kira Carpelan. I 2005 inviterte Bäckström Carpelan til å overta hennes separatutstilling på Färgfabriken i Stockholm. Carpelan fikk tilgang til alle Bäckströms ressurser – blant annet ideer, notater, finansielle kilder og nettverk – under forutsetning av at utstillingens tittel, uansett utfallet, skulle være "Kira Carpelan av Miriam Bäckström". Premissene for Bäckströms omfattende prosjekt er ikke ulikt et reality-program, hvor deltakerne i en eksperimentlignende situasjon definert av et sett med regler kontinuerlig utfordres til å tilpasse sin egen selvfremstilling foran et kamera. Denne filmen utgjør sammen med en rekke portretter av Kira Carpelan, hovedarbeidet i utstillingen på Preus museum.
- I arbeidet med filmen så både Kira og jeg oss selv som materiale til filmen og prosjektet. Vi dokumenterte alt med kamera. Min interesse var å jobbe assosiativt og spekulativt, dvs. ikke ha et mål og ikke vite hva resultatet skulle bli. Det var viktig å jobbe eksperimentelt hvor mislykkethet var en viktig ingrediens og forutsetning. Det var viktig å finne en arbeidsmetode som kunne fange opp og presentere saker og hendelser som vi kanskje ikke kunne eller ville se til tross for at det skjedde rette foran øynene våres, forteller Bäckström.
Videofilmen og portrettfotografiene demonstrer hvordan de to kvinnelige kunstnerne inngår i en kompleks dynamikk hvor begge veksler mellom å innta rollen som henholdsvis subjekt og objekt, og mellom å gi og ta direksjoner. Spørsmålet blir i siste instans hvem av dem som skaper den andre i sitt bilde: kunststudenten Kira Carpelan eller den etablerte kunstneren Miriam Bäckström?
Om utstillingen på Preus museum forteller Bäckström at hun er fornøyd.
- Jeg forsøker alltid å få med nye verk i separatutstillinger. Da blir det mer spennende å se og gjennomføre utstillingen. Selve utstillingen blir en del av det kunstneriske prosjektet. Arbeidsprosessen mot en separatutstilling er aldri den samme. Det er alltid mer arbeid og engasjement enn mot en gruppeutstilling. Samarbeidet med kurator som har satt i gang utstillingen gjør også sitt til at hver separatutstilling blir en unik utstilling, sier Bäckström.
På spørsmål om hvem utstillingen henvender seg til forteller Jonas Ekeberg at Bäckström nok kan synes å være rettet mot et samtidskunstpublikum.
- Men alle som har sett Bäckströms inngående kvinneskildringer kan forholde seg til hennes Big Brother-lignende filmspråk, tilføyer Ekeberg.
Miriam har ingen mening om hva betrakteren skal oppleve under et besøk på utstillingen.
- Jeg har ikke noe mål eller forventninger om hva betrakteren skal sitte igjen med etter utstillingen. Jeg tenker heller at sammen med betrakteren får verket sin egen tolkning og betydning. Denne tolkningen forandres også hele tiden etter hvilken kontekst verket vises i, sier Miriam.
Miriam Bäckströms Material for a film vises på Preus fotomuseum ut året.
Miriam Bäckströms studerte ved Akademin för Fotografi, Konstfack i Stockholm på midten 90-tallet. Utdannelsen var mer teoretisk rettet enn praktisk. Gjennom utdannelsen og frem til i dag har Miriam vært opptatt av vår kulturs fellesnevner.
- Min oppfatning er at fotografiet påvirker oss sterkt og produserer vurderinger i vår underbevissthet. Jeg tror også at fotografiets muligheter og begrensninger setter sitt avtrykk i menneskers tankemessige muligheter og begrensninger. Bildet er ikke noe som finnes fremfor oss, men like mye inni oss i form av sjablonger og klisjeer, forklarer Bäckström.
I fire år har Bäckström arbeidet med video og tekst med tyngdepunkt på vår kulturs fellesnevner. Hun forsøker også å utforske hva som ikke inngår i det som er felles. Et sentralt element er kamerabaserte mediers grunnleggende evne til å produsere bilder, både i mental og fysisk forstand.
Material for a film handler om iscenesettelse av identitet. Bäckström tror de fleste som bruker bilder som uttrykk mer eller mindre forholder seg til identitet på ulike hvis.
- Jeg får ofte høre at arbeidet mitt handler om virkelighet og fiksjon eller hvordan bildene representerer virkelighet og fiksjon. Å kombinere dette med bilder av identitet finner jeg veldig interessant, forteller Bäckström .
Material for a film viser tre nye arbeider av Bäckström og er hennes første separatutstilling i Norge. Filmen Kira Carpelan (2007) springer ut av et spesielt samarbeid mellom Miriam Bäckström og kunststudenten Kira Carpelan. I 2005 inviterte Bäckström Carpelan til å overta hennes separatutstilling på Färgfabriken i Stockholm. Carpelan fikk tilgang til alle Bäckströms ressurser – blant annet ideer, notater, finansielle kilder og nettverk – under forutsetning av at utstillingens tittel, uansett utfallet, skulle være "Kira Carpelan av Miriam Bäckström". Premissene for Bäckströms omfattende prosjekt er ikke ulikt et reality-program, hvor deltakerne i en eksperimentlignende situasjon definert av et sett med regler kontinuerlig utfordres til å tilpasse sin egen selvfremstilling foran et kamera. Denne filmen utgjør sammen med en rekke portretter av Kira Carpelan, hovedarbeidet i utstillingen på Preus museum.
- I arbeidet med filmen så både Kira og jeg oss selv som materiale til filmen og prosjektet. Vi dokumenterte alt med kamera. Min interesse var å jobbe assosiativt og spekulativt, dvs. ikke ha et mål og ikke vite hva resultatet skulle bli. Det var viktig å jobbe eksperimentelt hvor mislykkethet var en viktig ingrediens og forutsetning. Det var viktig å finne en arbeidsmetode som kunne fange opp og presentere saker og hendelser som vi kanskje ikke kunne eller ville se til tross for at det skjedde rette foran øynene våres, forteller Bäckström.
Videofilmen og portrettfotografiene demonstrer hvordan de to kvinnelige kunstnerne inngår i en kompleks dynamikk hvor begge veksler mellom å innta rollen som henholdsvis subjekt og objekt, og mellom å gi og ta direksjoner. Spørsmålet blir i siste instans hvem av dem som skaper den andre i sitt bilde: kunststudenten Kira Carpelan eller den etablerte kunstneren Miriam Bäckström?
Om utstillingen på Preus museum forteller Bäckström at hun er fornøyd.
- Jeg forsøker alltid å få med nye verk i separatutstillinger. Da blir det mer spennende å se og gjennomføre utstillingen. Selve utstillingen blir en del av det kunstneriske prosjektet. Arbeidsprosessen mot en separatutstilling er aldri den samme. Det er alltid mer arbeid og engasjement enn mot en gruppeutstilling. Samarbeidet med kurator som har satt i gang utstillingen gjør også sitt til at hver separatutstilling blir en unik utstilling, sier Bäckström.
På spørsmål om hvem utstillingen henvender seg til forteller Jonas Ekeberg at Bäckström nok kan synes å være rettet mot et samtidskunstpublikum.
- Men alle som har sett Bäckströms inngående kvinneskildringer kan forholde seg til hennes Big Brother-lignende filmspråk, tilføyer Ekeberg.
Miriam har ingen mening om hva betrakteren skal oppleve under et besøk på utstillingen.
- Jeg har ikke noe mål eller forventninger om hva betrakteren skal sitte igjen med etter utstillingen. Jeg tenker heller at sammen med betrakteren får verket sin egen tolkning og betydning. Denne tolkningen forandres også hele tiden etter hvilken kontekst verket vises i, sier Miriam.
Miriam Bäckströms Material for a film vises på Preus fotomuseum ut året.
Miriam Bäckström
Miriam Bäckström
Kira Carpelan, An Image of a Portrait
Miriam Bäckström
Kira Carpelan, An Image of a Portrait
Miriam Bäckström
Kira Carpelan, An Image of a Portrait
Miriam Bäckström