Skrevet av Frank HesjedalI fjor høst oppdaget Eirik Solheim sin sønns ansikt i en annonse i bladet Vinderen Magasinet. Han tok kontakt med ansvarlig redaktør som beklaget, men fraskrev seg ansvaret og hevdet det lå hos designer/annonsør. Solheim ringte designeren Anette Grøsland og opplevde at hun viste liten forståelse for at hun ikke kunne bruke bildet.
- Hun ble nærmest sint på meg fordi jeg påstod at hun må ha rettigheter til å bruke bilder hun finner på nettet, forteller Solheim.
Samtidig fikk Solheim bekreftet av advokat at det juridiske ansvaret ligger hos annonsør. I mellomtiden ble bildet også brukt i IN magasinet i Oslo. Det aktuelle bildet tok Solheim av sønnen sin på en flytur til New York. På det uttrykksfulle bildet koser sønnen seg med en film på iPoden. Bildet har fungert som illustrasjon til en artikkel på Solheims egen nettside.
Beskyttet av åndsverkloven
Alt innhold på Solheim sin side er beskyttet av åndsverkloven. I tillegg har han lagt på en Creative Commons lisens for å tillate ikke-kommersiell bruk av innhold fra siden. En del av bildene hans var også til salgs for kommersiell bruk gjennom Shutterpoint.com. Blant annet bildet som ble benyttet i annonsen. Fordi Solheims sønn er lett å kjenne igjen har han ikke tilgjengeliggjort akkurat dette bildet for bruk i reklame. Det er kun tilgjengelig for redaksjonell bruk.
Advokat
Solheim engasjerte advokat Halvor Manshaus som er kjent som advokaten til DVD-Jon. Sammen krevde de 45 000 kroner i erstatning. Vinderen Elektriske svarte at dette var et helt urimelig krav og kom heller ikke med noen form for unnskyldning. De redegjorde heller ikke for hvor bildet ble brukt, men tilbød i stedet for kroner 10 000 i erstatning.
Solheim og Manshaus godtok ikke dette og opprettholdt kravet på 45 000 kroner samtidig som de viste til tilsvarende saker. Svaret fra Vinderen Elektriske lot vente på seg, men da de purret ble de tilbudt 20 000 kroner. Solheim aksepterte dette tilbudet for brudd på åndsverkloven.
- Jeg godtok dette fordi det var nok til å dekke advokatutgifter samtidig som det tydeliggjorde at man ikke bare kan finne bilder på nettet og bruke dem til hva man vil, forteller Solheim.
Til foto.no forteller professor Jon Bing at det var viktig at Solheim tok opp kampen med Vinderen Elektriske fordi etter åndsverkloven har fotografer rett til selv å bestemme hvordan deres verk skal benyttes.
- Det er viktig at dette ikke bare blir en bestemmelse som sover i loven, men en del av rettighetshavernes verktøy for å håndheve sine rettigheter. I dette tilfellet var bildet så spennende at noen mente det kunne utnyttes i markedsføring av egne tjenester. Det skulle bare mangle at ikke den som gir muligheten for dette blir spurt.
Hvor viktig er det at fotografer har et lovverk som beskytter deres enerett til eget verk?
- Uten åndsverkloven ville faktisk ikke fotografer hatt noe vern for egne verk. Da måtte de holdt fotografiene for seg selv og bare gitt dem videre til andre etter at avtale var inngått. Fordi åndsverkloven gir fotografen en enerett, kan fotografiene gjøres tilgjengelig, f eks på internettet. Fremdeles har fotografen eneretten til eksemplarfremstilling, selv om fotografiet er ute av fotografens låste skap.
Er det riktig å si at med fremveksten av internett er bruk av bilder uten fotografens samtykke et problem som er i ferd med å eskalere?
- Etter at Marc Andreessen i 1993 introduserte <pic>-taggen i HTML er nettsider blitt grafiske. Fristende grafikk er også fristende å plukke med seg. Men de samme reglene gjelder på internettet som ellers, selv om teknologien har eksplodert bruken. Da blir det selvsagt mange flere situasjoner hvor man må presisere at det er forskjell på kan i betydningen at noe er mulig, og kan i betydningen at noe er tillatt.
Slipper personer og bedrifter billig unna når de bruker bilder i kommersiell sammenheng uten fotografens samtykke?
- Det er ikke alle som føler at urettmessig utnyttelse er noe de kan forfølge. Dels skyldes dette at bruken kan fremstå som forholdsvis uskyldig, eller at muligheten for å få et vederlag som står i forhold til hva det koster å forfølge saken, er ganske små. Men dels skyldes det også at man ikke vil fremstå som negativ, vrang og kranglete. I det siste tilfellet får fotografer hjelpe hverandre, og understreke at det er prisverdig at noen på vegne av alle rettighetshavere holder fast ved sine rettigheter, og fremholder verkets både ideelle og økonomiske verdi. Hvis rettighetshavere ikke viser at de setter pris på det de skaper, kan det være vanskelig å få andre til å forstå det samme.
Vinderen Elektriske vil kun kommentere saken gjennom advokat Dag Lilletun. Han forteller på e-mail at hans klient erkjenner at det kan være uaktsomhet knyttet til bruken av bildet. På spørsmål om Vinderen Elektriske mener man kan bruke bilder fra nettet til egen markedsføring hvis det ikke kommer klart frem at de er beskyttet ønsker ikke Lilletun å svare direkte på spørsmålet. Han skriver at dette kan foto.no selv finne svar på hvis de legger sammen de opplysningene de har.
- Hun ble nærmest sint på meg fordi jeg påstod at hun må ha rettigheter til å bruke bilder hun finner på nettet, forteller Solheim.
Samtidig fikk Solheim bekreftet av advokat at det juridiske ansvaret ligger hos annonsør. I mellomtiden ble bildet også brukt i IN magasinet i Oslo. Det aktuelle bildet tok Solheim av sønnen sin på en flytur til New York. På det uttrykksfulle bildet koser sønnen seg med en film på iPoden. Bildet har fungert som illustrasjon til en artikkel på Solheims egen nettside.
Beskyttet av åndsverkloven
Alt innhold på Solheim sin side er beskyttet av åndsverkloven. I tillegg har han lagt på en Creative Commons lisens for å tillate ikke-kommersiell bruk av innhold fra siden. En del av bildene hans var også til salgs for kommersiell bruk gjennom Shutterpoint.com. Blant annet bildet som ble benyttet i annonsen. Fordi Solheims sønn er lett å kjenne igjen har han ikke tilgjengeliggjort akkurat dette bildet for bruk i reklame. Det er kun tilgjengelig for redaksjonell bruk.
Advokat
Solheim engasjerte advokat Halvor Manshaus som er kjent som advokaten til DVD-Jon. Sammen krevde de 45 000 kroner i erstatning. Vinderen Elektriske svarte at dette var et helt urimelig krav og kom heller ikke med noen form for unnskyldning. De redegjorde heller ikke for hvor bildet ble brukt, men tilbød i stedet for kroner 10 000 i erstatning.
Solheim og Manshaus godtok ikke dette og opprettholdt kravet på 45 000 kroner samtidig som de viste til tilsvarende saker. Svaret fra Vinderen Elektriske lot vente på seg, men da de purret ble de tilbudt 20 000 kroner. Solheim aksepterte dette tilbudet for brudd på åndsverkloven.
- Jeg godtok dette fordi det var nok til å dekke advokatutgifter samtidig som det tydeliggjorde at man ikke bare kan finne bilder på nettet og bruke dem til hva man vil, forteller Solheim.
Til foto.no forteller professor Jon Bing at det var viktig at Solheim tok opp kampen med Vinderen Elektriske fordi etter åndsverkloven har fotografer rett til selv å bestemme hvordan deres verk skal benyttes.
- Det er viktig at dette ikke bare blir en bestemmelse som sover i loven, men en del av rettighetshavernes verktøy for å håndheve sine rettigheter. I dette tilfellet var bildet så spennende at noen mente det kunne utnyttes i markedsføring av egne tjenester. Det skulle bare mangle at ikke den som gir muligheten for dette blir spurt.
Hvor viktig er det at fotografer har et lovverk som beskytter deres enerett til eget verk?
- Uten åndsverkloven ville faktisk ikke fotografer hatt noe vern for egne verk. Da måtte de holdt fotografiene for seg selv og bare gitt dem videre til andre etter at avtale var inngått. Fordi åndsverkloven gir fotografen en enerett, kan fotografiene gjøres tilgjengelig, f eks på internettet. Fremdeles har fotografen eneretten til eksemplarfremstilling, selv om fotografiet er ute av fotografens låste skap.
Er det riktig å si at med fremveksten av internett er bruk av bilder uten fotografens samtykke et problem som er i ferd med å eskalere?
- Etter at Marc Andreessen i 1993 introduserte <pic>-taggen i HTML er nettsider blitt grafiske. Fristende grafikk er også fristende å plukke med seg. Men de samme reglene gjelder på internettet som ellers, selv om teknologien har eksplodert bruken. Da blir det selvsagt mange flere situasjoner hvor man må presisere at det er forskjell på kan i betydningen at noe er mulig, og kan i betydningen at noe er tillatt.
Slipper personer og bedrifter billig unna når de bruker bilder i kommersiell sammenheng uten fotografens samtykke?
- Det er ikke alle som føler at urettmessig utnyttelse er noe de kan forfølge. Dels skyldes dette at bruken kan fremstå som forholdsvis uskyldig, eller at muligheten for å få et vederlag som står i forhold til hva det koster å forfølge saken, er ganske små. Men dels skyldes det også at man ikke vil fremstå som negativ, vrang og kranglete. I det siste tilfellet får fotografer hjelpe hverandre, og understreke at det er prisverdig at noen på vegne av alle rettighetshavere holder fast ved sine rettigheter, og fremholder verkets både ideelle og økonomiske verdi. Hvis rettighetshavere ikke viser at de setter pris på det de skaper, kan det være vanskelig å få andre til å forstå det samme.
Vinderen Elektriske vil kun kommentere saken gjennom advokat Dag Lilletun. Han forteller på e-mail at hans klient erkjenner at det kan være uaktsomhet knyttet til bruken av bildet. På spørsmål om Vinderen Elektriske mener man kan bruke bilder fra nettet til egen markedsføring hvis det ikke kommer klart frem at de er beskyttet ønsker ikke Lilletun å svare direkte på spørsmålet. Han skriver at dette kan foto.no selv finne svar på hvis de legger sammen de opplysningene de har.
Stridens kjerne
Eirik Solheim
Vinderen Magasinet
INMagasinet