Skrevet av Cecilie Tyri HoltPeter Larsen og Sigrid Lien er forfatterne bak boken Norsk fotohistorie en bok som markedsføres som Den første framstillinga av norsk fotohistorie. Dette er helt klart noe man kan diskutere da det selvfølgelig finnes historikere som har begitt seg ut på dette feltet før Larsen og Lien. Omfanget i boken er også noe man kan diskutere og innlemmingsproblematikk innen fotohistorie vil jeg komme tilbake til.
Konferansen startet torsdag 18. januar med at Jonas Ekeberg ønsket velkommen og at konservator Hanne Holm-Johnsen poengterte den gledelige utviklingen til interessen for fotografi de siste årene. Videre fortalte Peter Larsen om grunnlaget for den nye boken spesielt og om å skrive fotohistorie generelt. Han forklarte at Michel Frizots A new history of photography var utgangspunktet for Norsk fotohistorie. Videre poengterte han at det har vært en utvikling fra Beaumont Newhalls fotohistorie og til Frizots nyere fotohistorie. At man nå kunne karakterisere en annen fotohistorie og at utviklingen har gått fra fotografi definert som en enkelt sosial funksjon (kunst) og til foto definert som et felt med ulike sosiale funksjoner.
Bokens andre forfatter, Sigrid Lien snakket om hva foto kan være i forskjellige sosiale kontekster og forklarte at de hadde arbeidet med både historisk og samtidig materiale. Hun trakk frem Leif Preus og Jonas Ekeberg i sin diskusjon rundt hvorfor fotografi har fått en maksimal posisjon innen norsk samtidskunst de siste 30 årene. Preus og Ekebergs magasinutgivelser Fotoforum (1979-82) og Hyperfoto (1995-97) ble nevnt i denne sammenhengen.
Den neste foredragsholderen var Anna Tellgren, intendant for fotografi på Moderna Museet i Stockholm. Hun snakket om Women Photographers European Experience et forskningsprosjekt. Tellgren oppsummerte resultatet av forskningen deres på kvinnelige fotografer. Tellgren skrev selv et kapittel om kvinnelige fotografer i fransk fotohistorie. Hun poengterte at det nerves et fåtall kvinnelige fotografer generelt i fotohistorien og at det alltid er en fast gruppe. For eksempel Bernice Abbot, Ilse Bing, Diane Arbus og Julia Margaret Cameron. Ingen kvinnelige franske fotografer blir vanligvis nevnt. På den måten kom hun inn på et tema som var gjennomgående for hele konferansen; hvordan gjør man sitt utvalg i fotohistorien? Men Tellgren poengterte også at hun så en utvikling i tiden ved at kvinnelige fotografer inntar fotohistorien og samtiden. Det er positivt at disse også plukker fram forbilder fra historien. Videre fortalte hun om et nytt prosjekt på Moderna Museet kalt Det andre ønskemuseet. Dette prosjektet gjelder innkjøp av 1900-talls kvinnelige fotografer som Claude Cahun, Tina Modotti osv. I tillegg kunne hun fortelle at det planlegges en ny svensk fotohistorie nå på tross av at det i Sverige er veldig lite forskning på fotohistorie på universitets- og høyskolenivå.
Mette Mortensen, medforfatter av Dansk Fotografi Historie holdt et innlegg som tok for seg konferansens tematikk, nemlig om å skrive fotohistorie. Hun trakk frem en tredelt avgrensningsproblematikk som var gjeldende når de skulle skrive denne boken.
- Fotografiet som gjenstand for historieskrivning medfører begrensninger som har formet våre opplevelser. Man kan velge mellom teknologi-, kunst- og kulturhistorie. Den danske er garantert en kulturhistorie. Vi hadde 17 forfattere med hver sin stil. Dette kan svekke bokens status som ferdig verk, men gir også mange forskjellige vinkler og tilganger til mediet, forklarte Mortensen. Hun sa at den nasjonale historieskrivningen er kaleidoskopisk og veldig nær en kanonisert fremstilling av dansk fotohistorie.
- Det er alltid en viss grad av vilkårlighet i forhold til hvilke bilder som blir med. Det er et snevert fokus med én vinkel blant mange. Utvalget er gjort ut fra en nåtidig synsvinkel og ikke bare fra en historisk vinkel, sa Mortensen. Hun har selv skrevet et kapittel om portrett fra 1860 til 1880. Og hun hadde kategorisert sitt materiale i forhold til to premisser; 1) albumkultur og 2) arkivkultur. Begge premissene ble brukt som konkret oppbevaringssted og som metafor.
Mette Kia Krabbe Meyer var også medforfatter av Dansk Fotografihistorie. Hennes innlegg på konferansen handlet om at hun ville avdekke en modernisme i den danske fotohistorien. Hun skrev ikke fotografiets, men mediets historie og opererte slik med et bredt fotografibegrep.
Fredag 19. januar startet med et foredrag av den personen som kanskje mest skulle forventes å bli fornærmet av at Norsk fotohistorie fremstilles som den første norske fotohistorien. Nemlig Roger Erlandsen, forfatter av boken Pas nu paa! Nu tar jeg fra hullet! Om fotografiens historie i Norge de første 100 år 1839-1940. Erlandsen uttrykte stor glede over konferansen i Horten og poengterte at fotohistorien nå er i ny kurs på grunn av samarbeid mellom institusjoner.
Erlandsen holdt et veldig personlig foredrag om det store bildet og det lille bildet. Han brukte et familiefotografi som utgangspunkt for forklaringen av det lille bildet og trakk her linjer til Arnold Newmans foredrag i Oslo i 1984. Som eksempel på det store bildet trakk Erlandsen frem en rekke offisielle portretter og snakket om autoriteten disse fotografene må ha hatt.
Åsmund Thorkildsen, direktør for Drammens museum og Professor II i kunstteori ved Kunsthøgskolen i Oslo, avsluttet konferansens siste dag. Som professor i kunstteori, handlet Thorkildsens foredrag om fotografiens fenomenologi. Han etterlyste en kritisk bruk av brukte begreper innen fotografi og satt på den måten Clement Greenberg som forbilde. Thorkildsen representerer en pragmatisk tilnærmelse til fenomenologien som både er et inkluderende og bredt begrep. - Det er lett å kutte ut det mediumsspesifikke ved fotografi, men det er viktig å ikke gjøre det. En fenomenologisk tilnærming til fotografiet er å se akkurat det mediumsspesifikke, forklarte Thorkildsen. Han snakket om fotografi som både transparent og opak både i linse og i valg av motiver.
- Det mediumsspesifikke ved fotografi er dets gjennomskinnelighet og at det samtidig er tett akkurat som et speil. Det er en vesentlig tvetydighet som er en del av den fotografiske fenomenologi. Videre snakket Thorkildsen om ikon- og indeksbegrepene innen semiotikk, noe Peter Larsen også hadde kommet inn på i sitt foredrag. Thorkildsen savnet hos Larsen det 3. nivå i tegnlæren, nemlig det symbolske. Videre poengterte Thorkildsen hvor problematisk bruken av indeks virkelig er.
- Indeksens virkefelt kan ikke sees av mennesket, den er et nærvær som festes inne i kameraet. Det kan ikke påstå noe og virker uavhengig av betrakteren som en individuell annen. Og er en del av det mediumsspesifikke ved fotografi, forklarte Thorkildsen. Videre stilte han en rekke åpne spørsmål om indeksens karakter; hva kan indeksen utføre? Kan den leve over uendelig lang tid? Kan indeksen overleve brudd i kontinuitet? Thorkildsen på sin side mente at utvalgskriterier ikke er vanskelig i forhold til kanon.
- Hvorfor blir visuelt og estetisk likegyldige fotografier relevante? Fordi de er appropriasjoner (avfotograferinger av verk) eller approprierer sjangere og har tautologisk struktur, forklarte han og viste til Cindy Sherman. Ved å bruke den fotofenomenologiske modellen Thorkildsen snakket om (ikon-indeks-symbol,) kan man dekonstruere Shermans bilder. Men det kan man ikke hvis man prioriterer ett sjikt av den strukturalistiske modellen. - Man kan altså trekke inn at Shermans bilder er iscenesettelse og selviscenesettelse. Indeksen påpeker at Sherman blir eldre og eldre når hun tar disse fotografiene. Man unngår slik en entydig lesning av bildene hennes. Eksistensielle ting (at hun blir gammel) er ikke en del av iscenesettelsen. Denne metoden gir en mer utfyllende tolkning, avsluttet Thorkildsen.
Oppsummerende kan man vel påstå at konferansen Om å skrive fotohistorie var preget av konservative forestillinger om fotohistorie. Det var ikke antydning til nytenkning i forhold til tilnærming verken til fotomediet eller til fremstillingen av fotohistorie. Det nærmeste man kom noen nye tanker, var kritiske innspill fra salen angående innlemmingen av faste fotografier i alle historiske fremstillinger. Og dette kunne ingen av akademikerne svare noe spesielt på. Anna Tellgren kom selv inn på denne problematikken i forhold til kvinnelige franske fotografer. Men når hun snakket om Moderna Museets prosjekt om å kjøpe inn flere verk av kvinnelige fotografer, gikk hun rett i fella ved å selv nevne at de ønsket å kjøpe kanoniserte fotografer som Claude Cahun og Tina Modotti. Hun har her en gylden mulighet til å sette større fokus på ukjente fotografer! På innspill fra salen om det snevre utvalget av bilder, brukte Tellgren et retorisk grep ved å snu spørsmålet.
Man kan stille spørsmålet tilbake; hvorfor er ikke det bildet med? Det finns alltid en risiko, repliserte Tellgren. De aktuelle forskerne trår sikkert på ferdig opptrådde stier. Vi trenger noe nytt innen fremstilling av fotohistorie - tematisk, teoretisk og verksmessig!
Konferansen startet torsdag 18. januar med at Jonas Ekeberg ønsket velkommen og at konservator Hanne Holm-Johnsen poengterte den gledelige utviklingen til interessen for fotografi de siste årene. Videre fortalte Peter Larsen om grunnlaget for den nye boken spesielt og om å skrive fotohistorie generelt. Han forklarte at Michel Frizots A new history of photography var utgangspunktet for Norsk fotohistorie. Videre poengterte han at det har vært en utvikling fra Beaumont Newhalls fotohistorie og til Frizots nyere fotohistorie. At man nå kunne karakterisere en annen fotohistorie og at utviklingen har gått fra fotografi definert som en enkelt sosial funksjon (kunst) og til foto definert som et felt med ulike sosiale funksjoner.
Bokens andre forfatter, Sigrid Lien snakket om hva foto kan være i forskjellige sosiale kontekster og forklarte at de hadde arbeidet med både historisk og samtidig materiale. Hun trakk frem Leif Preus og Jonas Ekeberg i sin diskusjon rundt hvorfor fotografi har fått en maksimal posisjon innen norsk samtidskunst de siste 30 årene. Preus og Ekebergs magasinutgivelser Fotoforum (1979-82) og Hyperfoto (1995-97) ble nevnt i denne sammenhengen.
Den neste foredragsholderen var Anna Tellgren, intendant for fotografi på Moderna Museet i Stockholm. Hun snakket om Women Photographers European Experience et forskningsprosjekt. Tellgren oppsummerte resultatet av forskningen deres på kvinnelige fotografer. Tellgren skrev selv et kapittel om kvinnelige fotografer i fransk fotohistorie. Hun poengterte at det nerves et fåtall kvinnelige fotografer generelt i fotohistorien og at det alltid er en fast gruppe. For eksempel Bernice Abbot, Ilse Bing, Diane Arbus og Julia Margaret Cameron. Ingen kvinnelige franske fotografer blir vanligvis nevnt. På den måten kom hun inn på et tema som var gjennomgående for hele konferansen; hvordan gjør man sitt utvalg i fotohistorien? Men Tellgren poengterte også at hun så en utvikling i tiden ved at kvinnelige fotografer inntar fotohistorien og samtiden. Det er positivt at disse også plukker fram forbilder fra historien. Videre fortalte hun om et nytt prosjekt på Moderna Museet kalt Det andre ønskemuseet. Dette prosjektet gjelder innkjøp av 1900-talls kvinnelige fotografer som Claude Cahun, Tina Modotti osv. I tillegg kunne hun fortelle at det planlegges en ny svensk fotohistorie nå på tross av at det i Sverige er veldig lite forskning på fotohistorie på universitets- og høyskolenivå.
Mette Mortensen, medforfatter av Dansk Fotografi Historie holdt et innlegg som tok for seg konferansens tematikk, nemlig om å skrive fotohistorie. Hun trakk frem en tredelt avgrensningsproblematikk som var gjeldende når de skulle skrive denne boken.
- Fotografiet som gjenstand for historieskrivning medfører begrensninger som har formet våre opplevelser. Man kan velge mellom teknologi-, kunst- og kulturhistorie. Den danske er garantert en kulturhistorie. Vi hadde 17 forfattere med hver sin stil. Dette kan svekke bokens status som ferdig verk, men gir også mange forskjellige vinkler og tilganger til mediet, forklarte Mortensen. Hun sa at den nasjonale historieskrivningen er kaleidoskopisk og veldig nær en kanonisert fremstilling av dansk fotohistorie.
- Det er alltid en viss grad av vilkårlighet i forhold til hvilke bilder som blir med. Det er et snevert fokus med én vinkel blant mange. Utvalget er gjort ut fra en nåtidig synsvinkel og ikke bare fra en historisk vinkel, sa Mortensen. Hun har selv skrevet et kapittel om portrett fra 1860 til 1880. Og hun hadde kategorisert sitt materiale i forhold til to premisser; 1) albumkultur og 2) arkivkultur. Begge premissene ble brukt som konkret oppbevaringssted og som metafor.
Mette Kia Krabbe Meyer var også medforfatter av Dansk Fotografihistorie. Hennes innlegg på konferansen handlet om at hun ville avdekke en modernisme i den danske fotohistorien. Hun skrev ikke fotografiets, men mediets historie og opererte slik med et bredt fotografibegrep.
Fredag 19. januar startet med et foredrag av den personen som kanskje mest skulle forventes å bli fornærmet av at Norsk fotohistorie fremstilles som den første norske fotohistorien. Nemlig Roger Erlandsen, forfatter av boken Pas nu paa! Nu tar jeg fra hullet! Om fotografiens historie i Norge de første 100 år 1839-1940. Erlandsen uttrykte stor glede over konferansen i Horten og poengterte at fotohistorien nå er i ny kurs på grunn av samarbeid mellom institusjoner.
Erlandsen holdt et veldig personlig foredrag om det store bildet og det lille bildet. Han brukte et familiefotografi som utgangspunkt for forklaringen av det lille bildet og trakk her linjer til Arnold Newmans foredrag i Oslo i 1984. Som eksempel på det store bildet trakk Erlandsen frem en rekke offisielle portretter og snakket om autoriteten disse fotografene må ha hatt.
Åsmund Thorkildsen, direktør for Drammens museum og Professor II i kunstteori ved Kunsthøgskolen i Oslo, avsluttet konferansens siste dag. Som professor i kunstteori, handlet Thorkildsens foredrag om fotografiens fenomenologi. Han etterlyste en kritisk bruk av brukte begreper innen fotografi og satt på den måten Clement Greenberg som forbilde. Thorkildsen representerer en pragmatisk tilnærmelse til fenomenologien som både er et inkluderende og bredt begrep. - Det er lett å kutte ut det mediumsspesifikke ved fotografi, men det er viktig å ikke gjøre det. En fenomenologisk tilnærming til fotografiet er å se akkurat det mediumsspesifikke, forklarte Thorkildsen. Han snakket om fotografi som både transparent og opak både i linse og i valg av motiver.
- Det mediumsspesifikke ved fotografi er dets gjennomskinnelighet og at det samtidig er tett akkurat som et speil. Det er en vesentlig tvetydighet som er en del av den fotografiske fenomenologi. Videre snakket Thorkildsen om ikon- og indeksbegrepene innen semiotikk, noe Peter Larsen også hadde kommet inn på i sitt foredrag. Thorkildsen savnet hos Larsen det 3. nivå i tegnlæren, nemlig det symbolske. Videre poengterte Thorkildsen hvor problematisk bruken av indeks virkelig er.
- Indeksens virkefelt kan ikke sees av mennesket, den er et nærvær som festes inne i kameraet. Det kan ikke påstå noe og virker uavhengig av betrakteren som en individuell annen. Og er en del av det mediumsspesifikke ved fotografi, forklarte Thorkildsen. Videre stilte han en rekke åpne spørsmål om indeksens karakter; hva kan indeksen utføre? Kan den leve over uendelig lang tid? Kan indeksen overleve brudd i kontinuitet? Thorkildsen på sin side mente at utvalgskriterier ikke er vanskelig i forhold til kanon.
- Hvorfor blir visuelt og estetisk likegyldige fotografier relevante? Fordi de er appropriasjoner (avfotograferinger av verk) eller approprierer sjangere og har tautologisk struktur, forklarte han og viste til Cindy Sherman. Ved å bruke den fotofenomenologiske modellen Thorkildsen snakket om (ikon-indeks-symbol,) kan man dekonstruere Shermans bilder. Men det kan man ikke hvis man prioriterer ett sjikt av den strukturalistiske modellen. - Man kan altså trekke inn at Shermans bilder er iscenesettelse og selviscenesettelse. Indeksen påpeker at Sherman blir eldre og eldre når hun tar disse fotografiene. Man unngår slik en entydig lesning av bildene hennes. Eksistensielle ting (at hun blir gammel) er ikke en del av iscenesettelsen. Denne metoden gir en mer utfyllende tolkning, avsluttet Thorkildsen.
Oppsummerende kan man vel påstå at konferansen Om å skrive fotohistorie var preget av konservative forestillinger om fotohistorie. Det var ikke antydning til nytenkning i forhold til tilnærming verken til fotomediet eller til fremstillingen av fotohistorie. Det nærmeste man kom noen nye tanker, var kritiske innspill fra salen angående innlemmingen av faste fotografier i alle historiske fremstillinger. Og dette kunne ingen av akademikerne svare noe spesielt på. Anna Tellgren kom selv inn på denne problematikken i forhold til kvinnelige franske fotografer. Men når hun snakket om Moderna Museets prosjekt om å kjøpe inn flere verk av kvinnelige fotografer, gikk hun rett i fella ved å selv nevne at de ønsket å kjøpe kanoniserte fotografer som Claude Cahun og Tina Modotti. Hun har her en gylden mulighet til å sette større fokus på ukjente fotografer! På innspill fra salen om det snevre utvalget av bilder, brukte Tellgren et retorisk grep ved å snu spørsmålet.
Man kan stille spørsmålet tilbake; hvorfor er ikke det bildet med? Det finns alltid en risiko, repliserte Tellgren. De aktuelle forskerne trår sikkert på ferdig opptrådde stier. Vi trenger noe nytt innen fremstilling av fotohistorie - tematisk, teoretisk og verksmessig!
Professor Peter Larsen
Robert Meyer
Professor Sigrid Lien
Robert Meyer