Skrevet av Nina ToftGjennomgående i begge presentasjoner var fokus på produksjonsprosessen og de praktiske og økonomiske faktorene involverte i å utgi en bok, samtidig som begge fotografene lot oss ta del i deres kreative prosess fra spiren av en ide til utviklingen av et konsept og deres metode for formidling av dette.
Per-Anders Rosenkvist
Rosenkvist introduserte sin presentasjon av boka Balkan ved å snakke om hvordan hans interesse for Balkan har utviklet seg gjennom gjentatte reiser dit på fotooppdrag på 80- og 90-tallet, hvordan ideen til boka begynte å forme seg under et opphold i 2002 og om den lange modningsprosessen han har gått gjennom å finne fram til materialet som har blitt bok. Han beskriver boka som en fotobasert reportasjebok, hvor fotografi og tekst går hånd i hånd for å fortelle historier. Boka er et samarbeide med teolog, Leif Magne Helgesen, som var representant for Kirkens Nødhjelp på Balkan i 2002, og er et resultat av reiser de to gjorde sammen i Serbia, Bosnia-Hercegovina, Makedonia og Albania i 2004-5 og består av åtte relativt frittstående historier fortalt i samspill mellom Helgesens tekster og Rosenkvists fotografier.
Rosenkvist er en erfaren fotograf med bakgrunn i bl.a. Samfoto og flere norske dagsaviser, en erfaring han nå formidler til den neste generasjon fotojournalister på Fotojournalistutdanningen i Oslo.
Gjennom sin presentasjon delte han generøst sine praktiske erfaringer fra jakten på et forlag som var villige til å trykke boka og råd til utforming av stipendsøknader.
Leif Gabrielsen
Gabrielsen gav en personlig og ærlig presentasjon av boka Identitet, en bokutgivelse han gav tydelig uttrykk for at var en veldig viktig milepæl i hans kunstneriske virke. Boka er et dokument over hans kunstneriske prosjekt som fokuserer på det nære, på mennesker og steder han gjennom sine fotografier tolker fra sitt perspektiv. Gabrielsen skisserte for oss en arbeidsprosess hvor dokumentasjon av hans egen familie og interessen for fotografi, utvilklet seg til en rekke prosjekter hvor han tok for seg bl.a. barn og ungdom og situasjonen i Finnmark hvor han vokste opp, og hvordan dette samlet resluterte i en utstilling på Galleri Hafslund Hovedgård som igjen resulterte i denne bokutgivelsen.
Gabrielsen inspirererte med sitt personlige engasjement og delte nyttige erfaringer om viktigheten av å ha kontroll over trykkkvaliteten på egne bilder og fokuserte på at det alltid er fotografen selv som vet best.
Kritikk av manglende norsk stasning på fotografibokutgivleser
Gjennomgående for hele seminaret var en kritikk av manglende satsning på utgivelse av interessante og gode fotografibøker i Norge. De store forlagene premierer som oftest gode forslag til fotografibøker med avsalg på grunnlag av høye produksjonskostnader, lite opplag og derfor liten mulighet til å tjene penger, noe vi fikk klart eksempel på av Rosenkvist. Noen mindre og mer spesialiserte forlag kan være villige til å satse på utgivelse av fotografibøker, men av idealistiske grunner snarere enn av potensiale for økonomisk vinning. Det kreves derfor personlig egasjament av en fotograf som ønsker å utgi bok og avtaler med forlag er ofte basert på at fotografen selv må ta på seg mye av den økonomiske risikoen eller ta ansvar for markedsføring og formidling av boka gjennom egne nettverk, noe som var tilfelle for både Gabrielsen og Rosenkvist. En annen mulighet er å gi ut bok på eget forlag, noe flere fotografer har gjort.
Sverige ble tatt fram som et foregangsland som gjennom støtteordninger til forlag og fotografer demonstrerer en seriøs satsning på fotografibokutgivelser, og dette gir gode resultater. Til sammenlining kommer det fram at det i år ble utgitt i overkant av 50 fotografibøker i vårt naboland, mens hylla med norske fotografibøker gjennom tidene på Preus Fotomuseums Bibliotek er skuffende liten.
Hvorfor er det viktig å gi ut fotografi-bøker?
Leif Gabrielsen trekker frem at iforhold til å presente sine fotografier på en utstilling, er boken et format som vedvarer også etter at utstilingens tilmålte tid er over. En fotografibok kan stå igjen som et dokument over en tid og et sted, en samling reportasjer som gir rom for en dybere refleksjon enn dags- og ukepressens nyhetsbaserte formidlingsform, som i Rosenkvists Balkan. Den kan være en personlig fotografisk beretning som presenterer et kunstnerisk prosjekt, som i Gabrielsens Identitet. Boken har en egen evne til sammenstilling av fotografier og historiefortelling og er et medium det er ønskelig at flere norske pressefotografer bruker til formidling av sine bilder. Personlig engasjement og satsning fra den enkelte fotograf er like viktig som en økt annerkjennelse fra norske kulturmyndigheter av verdien av norske fotografibøker.
En kommentar fra salen stilte spørsmål til om det var forenelig å ta så godt vare på gode bilder og samtidig selge boken (og det var ment som et kompliment til Gabrielsens bok), og satte dermed fingern på problematikken om integritet som fotografen og kunstneren møter i skrittet ut i en kommersiell verden. Må en kunstner inngå kompromisser for å selge boka og når går de kompromissene på bekostning av ens kunstneriske integritet?
Bøkene blir anmeldt på Bokhjørnet med det første
Per-Anders Rosenkvist
Rosenkvist introduserte sin presentasjon av boka Balkan ved å snakke om hvordan hans interesse for Balkan har utviklet seg gjennom gjentatte reiser dit på fotooppdrag på 80- og 90-tallet, hvordan ideen til boka begynte å forme seg under et opphold i 2002 og om den lange modningsprosessen han har gått gjennom å finne fram til materialet som har blitt bok. Han beskriver boka som en fotobasert reportasjebok, hvor fotografi og tekst går hånd i hånd for å fortelle historier. Boka er et samarbeide med teolog, Leif Magne Helgesen, som var representant for Kirkens Nødhjelp på Balkan i 2002, og er et resultat av reiser de to gjorde sammen i Serbia, Bosnia-Hercegovina, Makedonia og Albania i 2004-5 og består av åtte relativt frittstående historier fortalt i samspill mellom Helgesens tekster og Rosenkvists fotografier.
Rosenkvist er en erfaren fotograf med bakgrunn i bl.a. Samfoto og flere norske dagsaviser, en erfaring han nå formidler til den neste generasjon fotojournalister på Fotojournalistutdanningen i Oslo.
Gjennom sin presentasjon delte han generøst sine praktiske erfaringer fra jakten på et forlag som var villige til å trykke boka og råd til utforming av stipendsøknader.
Leif Gabrielsen
Gabrielsen gav en personlig og ærlig presentasjon av boka Identitet, en bokutgivelse han gav tydelig uttrykk for at var en veldig viktig milepæl i hans kunstneriske virke. Boka er et dokument over hans kunstneriske prosjekt som fokuserer på det nære, på mennesker og steder han gjennom sine fotografier tolker fra sitt perspektiv. Gabrielsen skisserte for oss en arbeidsprosess hvor dokumentasjon av hans egen familie og interessen for fotografi, utvilklet seg til en rekke prosjekter hvor han tok for seg bl.a. barn og ungdom og situasjonen i Finnmark hvor han vokste opp, og hvordan dette samlet resluterte i en utstilling på Galleri Hafslund Hovedgård som igjen resulterte i denne bokutgivelsen.
Gabrielsen inspirererte med sitt personlige engasjement og delte nyttige erfaringer om viktigheten av å ha kontroll over trykkkvaliteten på egne bilder og fokuserte på at det alltid er fotografen selv som vet best.
Kritikk av manglende norsk stasning på fotografibokutgivleser
Gjennomgående for hele seminaret var en kritikk av manglende satsning på utgivelse av interessante og gode fotografibøker i Norge. De store forlagene premierer som oftest gode forslag til fotografibøker med avsalg på grunnlag av høye produksjonskostnader, lite opplag og derfor liten mulighet til å tjene penger, noe vi fikk klart eksempel på av Rosenkvist. Noen mindre og mer spesialiserte forlag kan være villige til å satse på utgivelse av fotografibøker, men av idealistiske grunner snarere enn av potensiale for økonomisk vinning. Det kreves derfor personlig egasjament av en fotograf som ønsker å utgi bok og avtaler med forlag er ofte basert på at fotografen selv må ta på seg mye av den økonomiske risikoen eller ta ansvar for markedsføring og formidling av boka gjennom egne nettverk, noe som var tilfelle for både Gabrielsen og Rosenkvist. En annen mulighet er å gi ut bok på eget forlag, noe flere fotografer har gjort.
Sverige ble tatt fram som et foregangsland som gjennom støtteordninger til forlag og fotografer demonstrerer en seriøs satsning på fotografibokutgivelser, og dette gir gode resultater. Til sammenlining kommer det fram at det i år ble utgitt i overkant av 50 fotografibøker i vårt naboland, mens hylla med norske fotografibøker gjennom tidene på Preus Fotomuseums Bibliotek er skuffende liten.
Hvorfor er det viktig å gi ut fotografi-bøker?
Leif Gabrielsen trekker frem at iforhold til å presente sine fotografier på en utstilling, er boken et format som vedvarer også etter at utstilingens tilmålte tid er over. En fotografibok kan stå igjen som et dokument over en tid og et sted, en samling reportasjer som gir rom for en dybere refleksjon enn dags- og ukepressens nyhetsbaserte formidlingsform, som i Rosenkvists Balkan. Den kan være en personlig fotografisk beretning som presenterer et kunstnerisk prosjekt, som i Gabrielsens Identitet. Boken har en egen evne til sammenstilling av fotografier og historiefortelling og er et medium det er ønskelig at flere norske pressefotografer bruker til formidling av sine bilder. Personlig engasjement og satsning fra den enkelte fotograf er like viktig som en økt annerkjennelse fra norske kulturmyndigheter av verdien av norske fotografibøker.
En kommentar fra salen stilte spørsmål til om det var forenelig å ta så godt vare på gode bilder og samtidig selge boken (og det var ment som et kompliment til Gabrielsens bok), og satte dermed fingern på problematikken om integritet som fotografen og kunstneren møter i skrittet ut i en kommersiell verden. Må en kunstner inngå kompromisser for å selge boka og når går de kompromissene på bekostning av ens kunstneriske integritet?
Bøkene blir anmeldt på Bokhjørnet med det første
Sol og måne
Robert Meyer