”Hvorfor har de kappet av hodet på barnet?”

På forsiden av A-magasinet som kom ut 17. november, ser vi et nærbilde av et foster som hentes ut gjennom et kirurgisk inngrep. Vi ser et fargebilde hvor et hvitt, blodig barnehode blir løftet ut av mors liv, omgitt av fire hender. Bildet er komponert på en vakker måte og fotograf Sturla Eik-Nes har gjort en jobb som er i klasse med det beste man kan forvente av en norsk fotograf. Slik vil de fleste voksne oppfatte bildet.

Barns tolkning
Men fotograf Wesenberg har to døtre på henholdsvis 6 og 12 år. Da de så annonsen for A-magasinet i Aftenposten ved frokostbordet vakte det sterke reaksjoner. ”Hvorfor har de kappet av hodet på barnet?”. Det ble en heftig diskusjon og barna klarte ikke å spise opp frokosten sin. Som foreldre er det ikke mulig å skjerme dem for slike inntrykk. Hva skal vi gjøre med dette, var spørsmålet til barna. ”Send en SMS til redaktøren og si at vi ble kvalme av bildet”, var svaret.

God dag, mann!. - 'Hostesaft'
Wesenberg sendte en sms med sin datters spørsmål til redaktøren – dvs han trodde han gjorde det.. Spørsmålet kom derimot til en ukjent mann uten del i saken, og han svarte meget avvisende. Dette førte til at jeg publiserte innholdet av sms’ene, som ga et helt feil inntrykk A-magasinets redaktør og hennes holdniong. Da vi ble klar over misforståelsen, fjernet vi artikkelen umiddelbart og beklager feiltagelsen overfor redaktør Kjersti Løken Stavrum i A-Magasinet.

Flertydig
Det er opplagt at fotografier er flertydige, og det handler om fortolkning og bildeforståelse. For barn (som for de fleste andre) er det ikke så viktig hva bildet faktisk viser hvis det ser ut som noe annet; dvs hvis umiddelbar fortolkningen gir et annet inntrykk. Barn gjør som voksne, de forstår bilder ut fra egen erfaring, skjønt den er langt mer begrenset. At slike situasjoner kan oppstå - og oppstår - kan vi ikke forhindre.

Da vi allikevel reiste spørsmålet til redaktør Kjersti Løken Stavrum i A-Magasinet , svarte hun at ’”vi har diskutert oss frem til at det var en tilstrekkelig faglig begrunnelse for å trykke det. Det sier seg selv at det ikke er spekulativt, og at vi ikke ønsker å tøye grenser.” Etter å ha lest gjennom artikkelen, gir jeg henne rett i at det ikke ligger noe spekulativt i saken.

På lederplass i det aktuelle A-magasinet hadde redaktøren allerede utdypet dette:

”Hvis du er kommet så langt som til disse linjer, har du åpenbart forsert denne ukens forside. Vi har tvilt oss frem til at det er riktig å trykke den (reds. uthevelse). Selv om vi forstår at den kan oppfattes som svært sterk av mange. Ukens hovedsak er en dokumentasjon i tekst og bilder av et banebrytende, fostermedisinsk inngrep i internasjonal toppklasse. … I tillegg til at operasjonen er verd omtale i seg selv, som det unike inngrepet det er, er det sjelden å få et slikt autentisk innblikk i en operasjonsstue. … Vitenskap, forskning og utvikling er satsingsområder i A-magasinet. Ukens hovedsak er historien om et fremskritt.”

Det naturlige
Bilder fra sykehus og fødestuer kan virke svært dramatiske i massemedia. Det er ikke mange år siden det var uvanlig for en far å få tillatelse til å være tilstede under en normal fødsel. Den 30. januar 1993 trykket A-magasinet et bilde av nettopp en normal fødsel på forsiden, fotografert av Rolf M. Aagaard. Den gang gikk også debatten.

Beskyttelse - sensur
Men spørsmålet handler ikke bare om hvor grensene skal gå, dvs hva som kan vises eller ikke. Det handler i like stor grad om hvordan vi skal beskytte barna våre for den virkeligheten de etter hvert skal vokse opp i, og hvordan de kan forberedes uten å få sjokk når virkeligheten kommer ubedt inn i livet.