Skrevet av CF-Wesenberg Den tryggeste måten du kan komme deg fra A til B er å være passasjer på et tog, om alternativet er å at du selv skal fly et helikopter for å komme raskere frem.
Hvorfor bruke et slikt metafor når vi skal snakke om programvare?
Rett på sak </B> handler det om noe så opplagt som at jo flere funksjoner et program har, desto høyere blir terskelen for å lære seg å bruke dette. Når du først er DER, jobber du raskere, mer intuitivt og kreativt.
De enkle programmene (TOG) holder for de som ikke har det travelt og håndterer små mengder med bilder. De mer avanserte programmene (HELIKOPTER) er laget for profesjonelle brukere som lett kan produsere 200 - 1200 bildefiler dagen hvor det skal velges ut 5-10% av dem. Jeg snakker av erfaring. Spørsmålet blir da hvordan definere forskjellen?
Jeg jobber i Kolonihaven hvor vi er 11 fotografer og assistenter som jobber sammen. Vi har det til felles at jo tryggere vi blir på den programvaren vi benytter, jo mer utålmodig blir vi. Det første året du bruker Bridge til å sorter bilder, reagerer du ikke på at det går tregere enn Aperture. Gangske enkelt fordi preferansene og erfaringsgrunnlaget ikke er der. I dag har vi minst 5 forskjellige browser programmer i bruk. Vi har lett etter èn felles plattform å jobbe på. Nøkkelordene er hastighet, indeksering, arkivering og backup.
<h3> Halleluja? </h3>
Da Aperture ble lansert i Oslo i oktober 2005, sto det tre men på scenen. De minnet om piloter med sine blanke skaller. De fremførte en demonstrasjon som Steve Jobs ikke kunne ha gjort bedre. Vi i salen tok naturlig nok bølgen, og jeg for min del var ikke i tvil. Jeg så fremtids solen skinne på meg. Varmen jeg følte, var håpet om at NÅ, endelig skulle jeg få orden på livet mitt.
<h3> 16.401 filer</h3>
På min maskin har jeg nemlig en mappe med navn Råfiler. Her har jeg i årenes løp samlet opp alt jeg sparer på og som jeg ikke har fått tid til å sorte. Du vet bilder av familien, de beste jobbene mine. Stort sette dreier det seg om bilder som har blitt liggende i påvente av et mirakel. Nemlig tid til å sortere, indekser og bearbeide dem. Denne mappen er nå på 97,6 GB Totalt 16401 filer fordelt på 142 mapper. Bridge klarer ikke å lese alle filene på èn gang. Derfor ventet jeg på et mirakel.
Skuffelsen var stor da jeg installerte Aperture november 2005. Det gikk treeegt, men alle viste at det skulle jo komme nye maskiner. Vi konsumenter er så lettlurte der, vi vil alltid ha det beste. Apple har skjeden skuffet, noe lommeboken i årenes løp har merket. Nå skriver vi allerede versjon 1,5. Maskinene leverer den guffa som er lovet. Altså så er alt ved det normale.
<h3> Hvor viktig er et data program i hverdagen din? </h3>
Adobes Bridge er i dag like trygt å bruke som skinnene toget kjører på. Det virker, og jeg vet hvor jeg er til en hver tid. Adobes Lightroom er også på alles profesjonelle lepper om dagen. Noen jobber på beta versjonen, men det å kritisere/bedømme en programvare før den er ferdig bør man vente med. Det eneste jeg vil si er at Lightroom Beta 4 minner om en krysning mellom Aperture og Bridge. Photoshop har aldri vært kjent for å kunne håndtere store mengder bildefiler på en god måte. Derfor venter vi i spenning.
Tenk etter hvor du har lagret dine bilder. Dette skjer i dag på DVD og CD og eksterne disker, men kan du se alle på en gang? Vi i Kolonihaven ønsker oss et arkiv hvor vi kan se og søke i lav oppløselige bildefiler. Disse må ha referanser til hvor bildene fysisk faktisk befinner seg.
Om du jobber alene som fotograf i dag og produserer ikke mer enn 2-3000 bildefiler i året. Tenk etter hvor mange du har om 10 år. Hvordan vil du bygge ditt arkiv? Drømmen måtte være å kunne gjøre det i et program som håndtere alt på en gang.
<h3> TOG og HELIKOPTER</h3>
Det er tryggere og enklere å føre en tog enn å fly et helikopter, noe som sier seg selv.
Jeg holdt på å gi opp Aperture. Jeg var skuffet, og skjønte ikke hvorfor. Jeg tenkte 10 år tilbake da Live Picture regjerte markedet, og Photoshop (4.0) bare var et småfly. Live Picture ble solgt og lagt ned. Jeg måtte begynne å shoppe bilene mine. Jeg var skuffet. Tenke seg til, jeg måtte begynne å lære seg et nytt program. Jeg krøp til korset, eller rettere sagt til bruker manualen. Jeg ville til bunns i Aperture. Og når Adobe Lightroom er å plass, så skal jeg til buns her også, om jeg har tid å vente.
De fleste fotografer jeg kjenner er utolmoige. De åpner en betaversjon, ser på den i 23minutteer og 66 sekunder. Om ikke de har skjønt alt da, så var programmet dumt. Da ringer man til en kollega man vet har litt mer peil. Denne holdt kanskje ut 13 minutter lengre. De enes så om at dette var noe dritt, og går ut i verden og forteller alle dette. En strategi som er bedre enn å avsløre latskap og uvitenhet.
En tog konduktør som setter seg inn i et helikopter vil nemlig aldri kunne klare å lette, med mindre han eller hun begynner å lese manualen først.
<h3> Utviklingstrinnene</h3>
Sakte har det gått opp for meg, at skal du fly et helikopter så må du tenke og handle annerledes enn hvordan det er å kjøre tog. Aperture er i såmåte a brand new way of thinking...!
Første gange du letter fra bakken, så føler du deg ikke helt trygg. Hvem kjenner seg ikke igjen i dette. Tenk på første gang du åpnet et bilde i Photoshop:
Hvor stort er dette bildet egentlig? Er det like stort som kopien på veggen. Hva er UCM? RGB eller CMYK? Hvorfor tar det så lang tid å sende en .tiff fil på mail? Blir ikke bildet ødelagt av å bli .jpg komprimert. Hvorfor kommer det da filer fra kameraene som er .jpg komprimert.
Ja, så begynte kameraene å levere RAw files. Herregud, hvem viste hvordan brukte dette nye ukjente og store? Det har tatt noen år. Vi Digitalkamerater som gikk først og feilet, måtte feile for å vite hva vi holdt på med.
Photoshop har i dag utviklet seg til å bli et jagerfly. Du kan ta drøssevis med kurs og delta på workshops. Sammenligner du Aperture med Photoshops utvikling, så vil jeg påstå at Aperture 1.5 tilsvarer Photoshop på nivå 5.5. Og snart kommer Photoshop CS3 med Ligthroom. En hybrid?
Det du kan gjøre Aperture 1,5 i dag, peker på hva du kan gjøre i morgen. Du kan f.x. clone bort støv og ta bort røde øyne. Oppgaver som før kun kunne utføres godt nok i Photoshop 6.0 Så hvorfor skulle du ikke kunne lage masker og jobbe i lag i Aperture, en gang i fremtiden slik du kan gjøre i Photoshop CS2?
Jeg kjenner fotografer som fremdeles venter på å ta en avgjørelse i valg av digitalt bakstykke og plattform for råfil håndtering. De har ventet like lenge som sommerfuglen i H.C. Andersens eventyr. Men når du først har fløyet et helikopter, så er det utrolig kjipt å ta toget etterpå.
Hvorfor bruke et slikt metafor når vi skal snakke om programvare?
Rett på sak </B> handler det om noe så opplagt som at jo flere funksjoner et program har, desto høyere blir terskelen for å lære seg å bruke dette. Når du først er DER, jobber du raskere, mer intuitivt og kreativt.
De enkle programmene (TOG) holder for de som ikke har det travelt og håndterer små mengder med bilder. De mer avanserte programmene (HELIKOPTER) er laget for profesjonelle brukere som lett kan produsere 200 - 1200 bildefiler dagen hvor det skal velges ut 5-10% av dem. Jeg snakker av erfaring. Spørsmålet blir da hvordan definere forskjellen?
Jeg jobber i Kolonihaven hvor vi er 11 fotografer og assistenter som jobber sammen. Vi har det til felles at jo tryggere vi blir på den programvaren vi benytter, jo mer utålmodig blir vi. Det første året du bruker Bridge til å sorter bilder, reagerer du ikke på at det går tregere enn Aperture. Gangske enkelt fordi preferansene og erfaringsgrunnlaget ikke er der. I dag har vi minst 5 forskjellige browser programmer i bruk. Vi har lett etter èn felles plattform å jobbe på. Nøkkelordene er hastighet, indeksering, arkivering og backup.
<h3> Halleluja? </h3>
Da Aperture ble lansert i Oslo i oktober 2005, sto det tre men på scenen. De minnet om piloter med sine blanke skaller. De fremførte en demonstrasjon som Steve Jobs ikke kunne ha gjort bedre. Vi i salen tok naturlig nok bølgen, og jeg for min del var ikke i tvil. Jeg så fremtids solen skinne på meg. Varmen jeg følte, var håpet om at NÅ, endelig skulle jeg få orden på livet mitt.
<h3> 16.401 filer</h3>
På min maskin har jeg nemlig en mappe med navn Råfiler. Her har jeg i årenes løp samlet opp alt jeg sparer på og som jeg ikke har fått tid til å sorte. Du vet bilder av familien, de beste jobbene mine. Stort sette dreier det seg om bilder som har blitt liggende i påvente av et mirakel. Nemlig tid til å sortere, indekser og bearbeide dem. Denne mappen er nå på 97,6 GB Totalt 16401 filer fordelt på 142 mapper. Bridge klarer ikke å lese alle filene på èn gang. Derfor ventet jeg på et mirakel.
Skuffelsen var stor da jeg installerte Aperture november 2005. Det gikk treeegt, men alle viste at det skulle jo komme nye maskiner. Vi konsumenter er så lettlurte der, vi vil alltid ha det beste. Apple har skjeden skuffet, noe lommeboken i årenes løp har merket. Nå skriver vi allerede versjon 1,5. Maskinene leverer den guffa som er lovet. Altså så er alt ved det normale.
<h3> Hvor viktig er et data program i hverdagen din? </h3>
Adobes Bridge er i dag like trygt å bruke som skinnene toget kjører på. Det virker, og jeg vet hvor jeg er til en hver tid. Adobes Lightroom er også på alles profesjonelle lepper om dagen. Noen jobber på beta versjonen, men det å kritisere/bedømme en programvare før den er ferdig bør man vente med. Det eneste jeg vil si er at Lightroom Beta 4 minner om en krysning mellom Aperture og Bridge. Photoshop har aldri vært kjent for å kunne håndtere store mengder bildefiler på en god måte. Derfor venter vi i spenning.
Tenk etter hvor du har lagret dine bilder. Dette skjer i dag på DVD og CD og eksterne disker, men kan du se alle på en gang? Vi i Kolonihaven ønsker oss et arkiv hvor vi kan se og søke i lav oppløselige bildefiler. Disse må ha referanser til hvor bildene fysisk faktisk befinner seg.
Om du jobber alene som fotograf i dag og produserer ikke mer enn 2-3000 bildefiler i året. Tenk etter hvor mange du har om 10 år. Hvordan vil du bygge ditt arkiv? Drømmen måtte være å kunne gjøre det i et program som håndtere alt på en gang.
<h3> TOG og HELIKOPTER</h3>
Det er tryggere og enklere å føre en tog enn å fly et helikopter, noe som sier seg selv.
Jeg holdt på å gi opp Aperture. Jeg var skuffet, og skjønte ikke hvorfor. Jeg tenkte 10 år tilbake da Live Picture regjerte markedet, og Photoshop (4.0) bare var et småfly. Live Picture ble solgt og lagt ned. Jeg måtte begynne å shoppe bilene mine. Jeg var skuffet. Tenke seg til, jeg måtte begynne å lære seg et nytt program. Jeg krøp til korset, eller rettere sagt til bruker manualen. Jeg ville til bunns i Aperture. Og når Adobe Lightroom er å plass, så skal jeg til buns her også, om jeg har tid å vente.
De fleste fotografer jeg kjenner er utolmoige. De åpner en betaversjon, ser på den i 23minutteer og 66 sekunder. Om ikke de har skjønt alt da, så var programmet dumt. Da ringer man til en kollega man vet har litt mer peil. Denne holdt kanskje ut 13 minutter lengre. De enes så om at dette var noe dritt, og går ut i verden og forteller alle dette. En strategi som er bedre enn å avsløre latskap og uvitenhet.
En tog konduktør som setter seg inn i et helikopter vil nemlig aldri kunne klare å lette, med mindre han eller hun begynner å lese manualen først.
<h3> Utviklingstrinnene</h3>
Sakte har det gått opp for meg, at skal du fly et helikopter så må du tenke og handle annerledes enn hvordan det er å kjøre tog. Aperture er i såmåte a brand new way of thinking...!
Første gange du letter fra bakken, så føler du deg ikke helt trygg. Hvem kjenner seg ikke igjen i dette. Tenk på første gang du åpnet et bilde i Photoshop:
Hvor stort er dette bildet egentlig? Er det like stort som kopien på veggen. Hva er UCM? RGB eller CMYK? Hvorfor tar det så lang tid å sende en .tiff fil på mail? Blir ikke bildet ødelagt av å bli .jpg komprimert. Hvorfor kommer det da filer fra kameraene som er .jpg komprimert.
Ja, så begynte kameraene å levere RAw files. Herregud, hvem viste hvordan brukte dette nye ukjente og store? Det har tatt noen år. Vi Digitalkamerater som gikk først og feilet, måtte feile for å vite hva vi holdt på med.
Photoshop har i dag utviklet seg til å bli et jagerfly. Du kan ta drøssevis med kurs og delta på workshops. Sammenligner du Aperture med Photoshops utvikling, så vil jeg påstå at Aperture 1.5 tilsvarer Photoshop på nivå 5.5. Og snart kommer Photoshop CS3 med Ligthroom. En hybrid?
Det du kan gjøre Aperture 1,5 i dag, peker på hva du kan gjøre i morgen. Du kan f.x. clone bort støv og ta bort røde øyne. Oppgaver som før kun kunne utføres godt nok i Photoshop 6.0 Så hvorfor skulle du ikke kunne lage masker og jobbe i lag i Aperture, en gang i fremtiden slik du kan gjøre i Photoshop CS2?
Jeg kjenner fotografer som fremdeles venter på å ta en avgjørelse i valg av digitalt bakstykke og plattform for råfil håndtering. De har ventet like lenge som sommerfuglen i H.C. Andersens eventyr. Men når du først har fløyet et helikopter, så er det utrolig kjipt å ta toget etterpå.
Relaterte artikler: