Det unike ved Roald Amundsens fotografier

De tre lysbildeseriene med laterna magica bilder, som beskriver tre av Amundsens ekspedisjoner, var satt sammen av Roald Amundsen for hans foredragvirksomhet for å skape interesse og økonomisk støtte for videre ekspedisjoner.

Bildene ble gjenfunnet i 1986. Det var Roald Amundsens nevø, Gustav, som arvet sin onkel, og senere var det nevøens enke, Alda Amundsen, som fant bildene. I 1984 hadde hun overdratt en langt større samling bilder til justisdepartementet, som lot Norsk Polarinstitutt overta ansvaret for dem.

I 1987 ble Roland Huntfords bok: 'Roald Amundsens oppdagelsesreiser i bilder', utgitt på engelsk og norsk, og her presenteres et godt utvalg fra de tre bildeseriene til Amundsen. Og Roland Huntford forklarer at samtlige eksisterende bilder fra Sydpolekspedisjonen ble tatt med Olav Bjaalands Folding Pocket Kodak, og det var i hovedsak han som fotograferte polferden (derfor er han ikke med på så mange bilder selv). Vi kan regne med at også andre medlemmer i ekspedisjonen brukte hans kamera iblant.

I boken forklarer Huntford at Amundsnens egne fotografiske plater fra Sydpolekspedisjonen ble ødelagt. I motsetning til andre polfarere, brydde ikke Amundsen seg om å ta med en profesjonell fotograf, og de tok bildene selv som amatører. Flere av de andre lysbildene i Amundsens serier er tatt av andre fotografer, som bl.a. Anders Beer Wilse. Mange av lysbildene ble laget av fotograf Worm-Petersen, som opgså lagde tilsvarende lysbilder for Fridtjof Nansen fra hans hjelpearbeid i Russland noe senere.

Hva er det da som gjør disse lysbildene unike? Først og fremst er det snakk om de faktiske lysbildene Roald Amundsen selv brukte for sin foredragsvirksomhet. Både utvalg og sammensetning var hans valg. Videre inneholder trolig de tre seriene adskillige bilder som ikke er å finne andre (kjente) steder - i offentlige eller private samlinger.

Samtlige av laterna magica-bildene er kopier, på linje med papirkopier fra negativer. I blant ble de kopiert fra originalnegativ, men oftest ble det laget et nytt negativ. Men det blir feil å si at de ikke er originaler, bare fordi de er ment for projeksjon. Mange av lysbildene har samme forhold til originalnegativet som ethvert fotografi på papir.

Roland Huntfords bok byr på mye interessant lesning, selv om bildene fra samlingen er reprodusert med sprukne glass (47 av bildene er knust eller har sprekker), støv og andre skader. Bildene som gjengis her er derimot blitt retusjert og er iblant beskåret i forhold til både original negativ og lysbilde. Dette for å formidle den visuelle opplevelsen som Roald Amundsens foredrag kunne by på - på et tidspunkt hvor fargefotografi enda ikke var særlig utbredt.