<h4> av Knut Førsund, Fotorådet </h4>
<h3>Digitalkameraene dominerer fullstendig</h3>
Enkelte nyutviklede filmbaserte kameraer dukker fortsatt opp, f.eks. proffkameraet Nikon F6, men ellers er det naturligvis digitalkameraene som dominerer fullstendig.
I Norge er mer enn 90 av 100 solgte kameraer i 2004 digitale. Reklamefotografer, naturfotografer og portrettfotografer bruker fortsatt mye film, men også blant disse gruppene blir det mer og mer digitalt. Pressefotografene fotograferer nesten utelukkende digitalt.
<h3>Kameramobilene blir toppselgere</h3>
I 2004 vil det bli solgt ca. 1,2 millioner mobiltelefoner med innebygd kamera til neste år antakelig enda flere. Kameradelen får større og større oppmerksomhet i produsentenes markedsføring, noe som viser at det å fotografere, ta vare på og dele bilder med andre er en viktig sak for mange.
Dette kan gi fotografering generelt, blant unge, et kraftig oppsving. Flere produsenter lanserer kameratelefoner med 1,3 2 millioner bildepunkter. Fotoindustriens utfordring blir å få brukerne til å ta vare å bildene, lagre dem og få et brukbart antall utskrevet på papir.
<h3>Stadig flere bildepunkter</h3>
Digitale kompaktkameraer lanseres med stadig flere bildepunkter (piksler). Pentax og Casio er blant dem som passerer 7 millioner punkter. Det betyr at de kan lage gode papirbilder i format 30 x 40 cm og mer.
Proffenes speilreflekskameraer finnes nå med både 12 og 14 millioner bildepunkter, hvor Nikon og Canon leder utviklingen. Pentax, Olympus og Konica Minolta følger opp med en klasse rimeligere digitale speilreflekskameraer.
<h3>Mer fart</h3>
Hurtigere oppstart, kjappere automatikk og raskere bildebehandling er viktige momenter i framtidig kamerautvikling. Flere kameraer er nå klare på under 1 sekund, og de kjappeste proff-modellene kan ta 4 8 bilder pr sekund. Amatørkameraene nøyer seg gjerne med 3 4 bilder pr sekund.
Det som er viktig er også hvor fort bildene kan behandles i kameraet. Mens amatørmodellene klarer 5 10 bilder etter hverandre før du må ta en pause, så kan de nyeste proffkameraene ta 40 bilder. Fujifilm har amatørmodeller som nærmer seg disse grensene.
<h3>CompactFlash får konkurranse</h3>
Det mest brukte minnekortet (hvor de digitale bildene lagres i kameraet) de siste to årene har vært CompactFlash. Nå rykker SD-kortene (Secure Digital) fra. Alle de store kameraprodusentene kommer med SD-kort etter hvert, inkludert proffkameraer. SD-kort finnes foreløpig med inntil 1 GB lagringsplass, men større kort kommer senere. Her kan du se hvilke bedrifter som er med på denne nye standarden: http://www.sdcard.org/Companies.aspx
<h3>Færre uskarpe bilder</h3>
I flere år har kraftige teleobjektiver hatt innebygd bildestabilisator. Dette gjør at uskarphet, som skyldes små bevegelser når utstyret håndholdes, blir mindre. Konica Minolta bygger denne finessen inn i noen av sine kameramodeller. Finessen hjelper når du bruker kraftig zoom og/eller bruker lange lukkertider.
Uskarphet som skyldes at kameraets automatikk ikke klarer å innstille riktig avstand, er fortsatt et problem, særlig i svakt lys. Men også her blir kameraene både hurtigere og bedre. Nok en gang ligger de profesjonelle kameraene et hakk foran.
<h3>Enklere og bedre hjemmeproduksjon</h3>
Med Canon i spissen har det allerede i forkant av messen vært presentert en rekke nye blekkskrivere. Stadig flere amatører, bedrifter og yrkesfotografer lager nå sine egne bilder. Bildekvaliteten på skrivere fra ca. 2000 kroner er nå så bra, at de færreste brukere i praksis kan skille dem fra fotokjemiske papirbilder når det gjelder skarphet og fargegjengivelse.
Flere produsenter har lansert bærbare, små skrivere for bildeformatene 10 x 13 eller 10 x 15 cm.
Via en standard kalt PictBridge er det mulig å skrive ut bilder direkte fra digitalkameraet, uten at kameraet er koblet til en datamaskin. Du kan hoppe over bilder du ikke ønsker og bestemme hvor store og mange kopier du vil ha av hvert bilde, alt styres fra kameraet. Om mulighetene kan du lese her: http://www.cipa.jp/pictbridge/index_e.html
<h3>Fotokiosker og nettløsninger</h3>
Bare en brøkdel av de bildene som blir tatt med digitalkamera blir kopiert på papir. Fotoindustrien jobber hardt for å få folk til å lage flere bilder. Selvbetjente fotokiosker blir en av mulighetene, hvor folk kan stikke inn minnekortet fra kameraet eller en CD-plate med bilder.
Avhengig av produksjonsutstyret som er knyttet til fotokiosken, kan du få bildene på noen minutter eller litt mer. Skal du kopiere flere hundre bilder, så er antakelig den enkleste løsningen å brenne bildene på en CD, og levere den i fotobutikken eller sende den til et laboratorium.
Løsningene for å sende dine digitale bildefiler over nettet forbedres også, og ny programvare gjør dette stadig enklere og sikrere. Selv med ADSL kan det riktignok ta timer å overføre f.eks. 100 bilder med veldig høy oppløsning, men det spiller jo mindre rolle, bildeoverføringen kan skje på natten mens du sover
<h3>Enormt med programvare</h3>
Utvalget av programmer for å behandle bilder, skrive dem ut, sende, legge på nettet, osv. er blitt veldig stort. Noen programmer kan du laste ned gratis fra nettet, andre kan koste flere tusenlapper. De fleste programmene for amatørene ligger i prisleiet 500 1500 kroner. Men det er faktisk mulig å klare seg uten spesiell programvare hvis du har datamaskin med ganske nytt operativsystem.
Den programvaren som følger med maskinen, f.eks. Windows XP, gjør det mulig både å overføre bilder fra kameraet, se dem, sende dem og lagre dem. Ellers følger det med stadig bedre programvare med de digitale kameraene. De fleste har stadig bedre metoder for bl.a. å fjerne røde øyne og forbedre bilder som er blitt for mørke. Digitale bilder som er for lyse er det lite å gjøre med, mens de som er for mørke har store forbedringsmuligheter.
Hvis du vil ha mer fakta om selve messen, så finner du det på denne linken:
http://www.fotoradet.no/messer2004.htm
<h3>Digitalkameraene dominerer fullstendig</h3>
Enkelte nyutviklede filmbaserte kameraer dukker fortsatt opp, f.eks. proffkameraet Nikon F6, men ellers er det naturligvis digitalkameraene som dominerer fullstendig.
I Norge er mer enn 90 av 100 solgte kameraer i 2004 digitale. Reklamefotografer, naturfotografer og portrettfotografer bruker fortsatt mye film, men også blant disse gruppene blir det mer og mer digitalt. Pressefotografene fotograferer nesten utelukkende digitalt.
<h3>Kameramobilene blir toppselgere</h3>
I 2004 vil det bli solgt ca. 1,2 millioner mobiltelefoner med innebygd kamera til neste år antakelig enda flere. Kameradelen får større og større oppmerksomhet i produsentenes markedsføring, noe som viser at det å fotografere, ta vare på og dele bilder med andre er en viktig sak for mange.
Dette kan gi fotografering generelt, blant unge, et kraftig oppsving. Flere produsenter lanserer kameratelefoner med 1,3 2 millioner bildepunkter. Fotoindustriens utfordring blir å få brukerne til å ta vare å bildene, lagre dem og få et brukbart antall utskrevet på papir.
<h3>Stadig flere bildepunkter</h3>
Digitale kompaktkameraer lanseres med stadig flere bildepunkter (piksler). Pentax og Casio er blant dem som passerer 7 millioner punkter. Det betyr at de kan lage gode papirbilder i format 30 x 40 cm og mer.
Proffenes speilreflekskameraer finnes nå med både 12 og 14 millioner bildepunkter, hvor Nikon og Canon leder utviklingen. Pentax, Olympus og Konica Minolta følger opp med en klasse rimeligere digitale speilreflekskameraer.
<h3>Mer fart</h3>
Hurtigere oppstart, kjappere automatikk og raskere bildebehandling er viktige momenter i framtidig kamerautvikling. Flere kameraer er nå klare på under 1 sekund, og de kjappeste proff-modellene kan ta 4 8 bilder pr sekund. Amatørkameraene nøyer seg gjerne med 3 4 bilder pr sekund.
Det som er viktig er også hvor fort bildene kan behandles i kameraet. Mens amatørmodellene klarer 5 10 bilder etter hverandre før du må ta en pause, så kan de nyeste proffkameraene ta 40 bilder. Fujifilm har amatørmodeller som nærmer seg disse grensene.
<h3>CompactFlash får konkurranse</h3>
Det mest brukte minnekortet (hvor de digitale bildene lagres i kameraet) de siste to årene har vært CompactFlash. Nå rykker SD-kortene (Secure Digital) fra. Alle de store kameraprodusentene kommer med SD-kort etter hvert, inkludert proffkameraer. SD-kort finnes foreløpig med inntil 1 GB lagringsplass, men større kort kommer senere. Her kan du se hvilke bedrifter som er med på denne nye standarden: http://www.sdcard.org/Companies.aspx
<h3>Færre uskarpe bilder</h3>
I flere år har kraftige teleobjektiver hatt innebygd bildestabilisator. Dette gjør at uskarphet, som skyldes små bevegelser når utstyret håndholdes, blir mindre. Konica Minolta bygger denne finessen inn i noen av sine kameramodeller. Finessen hjelper når du bruker kraftig zoom og/eller bruker lange lukkertider.
Uskarphet som skyldes at kameraets automatikk ikke klarer å innstille riktig avstand, er fortsatt et problem, særlig i svakt lys. Men også her blir kameraene både hurtigere og bedre. Nok en gang ligger de profesjonelle kameraene et hakk foran.
<h3>Enklere og bedre hjemmeproduksjon</h3>
Med Canon i spissen har det allerede i forkant av messen vært presentert en rekke nye blekkskrivere. Stadig flere amatører, bedrifter og yrkesfotografer lager nå sine egne bilder. Bildekvaliteten på skrivere fra ca. 2000 kroner er nå så bra, at de færreste brukere i praksis kan skille dem fra fotokjemiske papirbilder når det gjelder skarphet og fargegjengivelse.
Flere produsenter har lansert bærbare, små skrivere for bildeformatene 10 x 13 eller 10 x 15 cm.
Via en standard kalt PictBridge er det mulig å skrive ut bilder direkte fra digitalkameraet, uten at kameraet er koblet til en datamaskin. Du kan hoppe over bilder du ikke ønsker og bestemme hvor store og mange kopier du vil ha av hvert bilde, alt styres fra kameraet. Om mulighetene kan du lese her: http://www.cipa.jp/pictbridge/index_e.html
<h3>Fotokiosker og nettløsninger</h3>
Bare en brøkdel av de bildene som blir tatt med digitalkamera blir kopiert på papir. Fotoindustrien jobber hardt for å få folk til å lage flere bilder. Selvbetjente fotokiosker blir en av mulighetene, hvor folk kan stikke inn minnekortet fra kameraet eller en CD-plate med bilder.
Avhengig av produksjonsutstyret som er knyttet til fotokiosken, kan du få bildene på noen minutter eller litt mer. Skal du kopiere flere hundre bilder, så er antakelig den enkleste løsningen å brenne bildene på en CD, og levere den i fotobutikken eller sende den til et laboratorium.
Løsningene for å sende dine digitale bildefiler over nettet forbedres også, og ny programvare gjør dette stadig enklere og sikrere. Selv med ADSL kan det riktignok ta timer å overføre f.eks. 100 bilder med veldig høy oppløsning, men det spiller jo mindre rolle, bildeoverføringen kan skje på natten mens du sover
<h3>Enormt med programvare</h3>
Utvalget av programmer for å behandle bilder, skrive dem ut, sende, legge på nettet, osv. er blitt veldig stort. Noen programmer kan du laste ned gratis fra nettet, andre kan koste flere tusenlapper. De fleste programmene for amatørene ligger i prisleiet 500 1500 kroner. Men det er faktisk mulig å klare seg uten spesiell programvare hvis du har datamaskin med ganske nytt operativsystem.
Den programvaren som følger med maskinen, f.eks. Windows XP, gjør det mulig både å overføre bilder fra kameraet, se dem, sende dem og lagre dem. Ellers følger det med stadig bedre programvare med de digitale kameraene. De fleste har stadig bedre metoder for bl.a. å fjerne røde øyne og forbedre bilder som er blitt for mørke. Digitale bilder som er for lyse er det lite å gjøre med, mens de som er for mørke har store forbedringsmuligheter.
Hvis du vil ha mer fakta om selve messen, så finner du det på denne linken:
http://www.fotoradet.no/messer2004.htm
cf-wesenberg
cf-wesenberg
Mer info: