av Knut Førsund
Det var ikke stilt store forventinger om supernyheter på årets photokina, lokomotiver som Canon, Olympus og Nikon hadde offentliggjort sine nyheter før messen åpnet. Mange besøkende synes dette er trist, fordi spenningen ved messebesøket blir mindre. Men du verden, de litt mindre nyhetene fantes i rikt monn. Det er ikke mulig og har heller ikke noen hensikt - å beskrive alt. Den som vil lese detaljer om en del av de mellomstore nyhetene kan jo ta en titt her:
http://www.photokina-show.com/
Interessant kan det jo også være å se hvordan Kai Thon oppsummerer messen:
http://www.digit.no/wip4/detail.epl?id=39403
Av spesielle trender å se, var satsingen på kameratelefoner. Nokia var til stede for første gang, og både de, Kodak, Fujifilm, Sony Ericsson og Microsoft tar denne nye teknologien på alvor. I hvilken grad man vil lykkes å få folk til å skrive ut bildene på papir er det ingen som vet, men i alle fall satses det for fullt. (Og den som for tiden ser reklame på norske TV-skjermer, legger sikkert merke til at nettopp kameradelen og fotografering nå er det viktigste argumentet for å kjøpe ny mobiltelefon.) At det kommer til å bli tatt flere hundre millioner bilder med kameratelefoner i 2005 er helt sikkert. Hvor bra de blir, hvilken nytte og glede brukerne vil få av dem og hvor mange papirbilder fotolaboratoriene får anledning til å lage det er foreløpig litt uklart.
At Canon og Nikon får konkurranse på speilrefleksfronten er bare positivt. Konica Minoltas første digitale speilrefleks blir ingen prisbombe, men er solid utrustet og vil sikkert bli godt mottatt av dem som sitter med Minolta-objektiver. Pentax kommer med en 10 000 kroners-modell, mens ubekreftede meldinger sier at Olympus nye E-300 kan komme til å havne under 9000 kroner, inkludert en zoom 14 45 mm/3,5 5,6. En ny prismeløsning gjør den mindre enn tradisjonelle speilreflekser. Kameraet benytter de nye 4/3-objektivene, har innebygd blitz, 8 millioner punkter og supersonisk støvfjerner.
De store blir større
Til tross for at både Kodak og Fujifilm merker nedgangen i filmsalg og fotopapir, så hersker det liten tvil om at de begge tar grep om og satser hardt på den digitale framtiden. Det gjelder både kameraer, tilbehør og alt rundt kopiering av digitale bilder. Alle kjente kameramerker som Canon, Nikon, Pentax, Olympus, Leica, Ricoh og Konica Minolta, følges nå tett opp av Casio, Sony, Samsung, HP, Kodak, Panasonic. I tillegg til en haug med ukjente merker av digitalkameraer, men som neppe klarer å etablere seg i særlig stor grad på små markeder som Norge. Vil du vite mer om enkelte merker, går det lett å søke via f.eks. Google.
Mye på programvarefronten
Adobe lanserer et nytt råformat og håper at dette kan bli en standard, omtrent på linje med at de i sin tid fikk til pdf-formatet som standard dokumentformat. Tanken er god vi trenger flere standardløsninger!
Flere programmer lover å gjøre bildene dine bedre, f.eks. at du kan forstørre dem uten merkbart kvalitetstap, ta en titt på programmet SizeFixer på http://www.fixerlabs.com/pages/sizefixerinterest.html . Noen programmer skal gjøre fargestyring enklere, mens atter andre forbedrer skarpheten, lager uskarphet som mer likner ute-av-fokus-bilder, lager spesielle innramminger på bildene eller andre digitale effekter som du har mer eller mindre bruk for.
Ellers er det flere firmaer som bruker programvaren kreativt. Lexar kommer med minnekort med et dataområde hvor du via PCen kan legge inn informasjon som ikke slettes når kortet tømmes, og som følger hver bildefil som IPTC-informasjon. Der kan det ligge fast informasjon om f.eks. fotografens navn og rettighetshaver, samt variabel info om det enkelte oppdrag, hvor bildene er fotografert, bruksbegrensninger, etc. Denne informasjonen vil følge bildefilen, og man slipper å legge den inn for hvert enkelt bilde senere når bildene arkiveres.
Microsoft lanserte programmet Digital Image Suite 10, som viser at de for alvor kaster seg inn i bildekommunikasjon. Du kan se mer her: http://www.microsoft.com/uk/homepc/digitalimage/ProductDe...=003#popup
Fujifilm har utviklet imponerende programvare til sine labmaskiner. Alle maskiner i Norge vil snart kunne fjerne røde øyne automatisk, mer avanserte løsninger vil kunne fikse/korrigere hvitbalanse, gjenkjenne ansikter, korrigere hudtoner, fikse undereksponering og maske av og midtstille portretter!
Trådløs kommunikasjon
Mer interessant for mange var at de på standen demonstrerte et CF-kort med innebygd trådløs sender! Når det kommer på markedet vil alle kameraer som bruker CF-kort kunne sende bilder trådløst til nærmeste basestasjon din egen PC eller via Internett på Statoil, hoteller, flyplasser og kafeer. Firmaet Concord viste en sak på størrelse med en ølbrikett som er en trådløs sender som vil kunne kobles til alle digitalkameraer prislappen blir under 1000 kroner og kommer på markedet før neste sommer.
Agfa og Ilford
Agfa film, papir og andre produkter fortsetter omtrent som før. Fabrikken er den samme, men med nye eiere og navnet vil forandres til Agfaphoto. Agfa vil fortsette som før innenfor grafisk og helse.
Ilford har også vært i hardt vær, og på messen var det litt uklart hva som vil skje framover. Den sveitsiske delen av Ilford som produserer papir og materiell innenfor blekkutskrift er ikke berørt av de økonomiske problemene som filmproduksjonen har fått smake. Det er tungt innenfor film for tiden, siden år 2000 er f.eks filmsalget i Norge halvert. Ilfords pressemelding kan du lese her:
http://www.ilford.com/html/us_english/pr/PR_GT.html
Gamle merker lever videre
Kanskje til fleres forundring er det fortsatt liv i gamle merker som f.eks. Praktica, Exakta, Pentacon, Ferrania, Linhof, Minox, Alpha, Braun, Liesegang og Rollei. Noen er oppkjøpt, mens andre driver omtrent som før. Optimistprisen tildeles denne gang Minox, som presenterer et (riktignok delikat) digitalkamera belagt med 24 karat gull og tre diamanter.
Zeiss Ikon skal relanseres, og det gjør de med et filmbasert 35 mm kamera med avstandsmåler, TTL-måler og M bajonettfatning. Les mer på http://www.zeissikon.com/camera.htm
Fra megapunkter til megazoom
Rotteracet om megapunkter i de digitale kameraene må nå nærme seg slutten. Når amatørene kan få/lage glitrende gode bilder i format A3, så har det liten hensikt å tøye strikken lenger. Større og bedre LCD-paneler har du bedre nytte av, samt bedre og hurtigere autofokus. Mer brukervennlige kameraer kan fortsatt utvikles, og det kommer. Neste kampområde ser ut til å være zoomen. Mens kameraer med optiske søkere stopper ved 4-5 ganger zoom, kommer nå flere kameraer med både 10 og 12 ganger optisk zoom. I og med at oppløsningen er blitt så bra på flere kameraer, kan du få brukbare resultater med en 2x digital zoom i tillegg. (En sak du får med på kjøpet er bevegelsesuskarphet. Selv om kameraene er lette, er det ikke uten videre sikkert at du får skarpe bilder på 1/60 sekund med en tele som tilsvarer 400 mm!)
For videokameraene har dette med zoom i enkelte modeller blitt helt vilt, med altfor lange brennvidder og digitalzoom som garanterer deg ustabile og/eller dårlige bilder. Jeg håper ikke stillbilde-kamerafabrikantene følger etter med dette tøyset!
Er film helt ute?
At Nikon lanserer filmbaserte F6 og at Leica har en kombinasjonsløsning med film og digitalt er IKKE signaler for at filmbaserte kameraer får en ny vår. (Noen har antydet dette, fordi enkelte kvinner er gått lei av at de aldri får papirbilder fra familiens/mannens digitalkamera.) Det finnes fortsatt drøssevis av 35 mm kameraer på markedet, men i Europa peker salgskurven kraftig nedover. Også for APS er eventyret i Norge ute, flere produsenter har allerede gitt opp denne kameratypen. Men film blir å få i mange år enda.
Polaroid er fortsatt på banen og lanserte flere nye produkter på øyeblikks-sektoren, hvor det bare er Fujifilm som byr på litt konkurranse. Polaroid har solgt rettighetene til navnet sitt brukt på andre fotoprodukter, som digitalkameraer og konvensjonell film. De har selv konsentrert seg om sine kjerneprodukter.
Stor satsing på utskrift
Det var Epson som virkelig markerte seg på utskriftsiden, med stor stand og et utall modeller og størrelser. Rundt omkring i messehallene var det dusinvis med steder hvor du gratis kunne få kjørt ut bilder, på små og store skrivere. Fujifilm overrasket med en digital labmaskin (pris ca. 1,2 millioner) som kunne spy ut 24 bilder på 2,5 minutter! Den som synes det blir lenge å vente i en time kan få bildene mens de venter. Prisen gjør at det ikke akkurat blir flust med slike maskiner i Norge med det første, men det sier litt om utviklingen framover. Bildene fra disse kjappe maskinene er like holdbare som før, papiret og kjemien er nemlig den samme.
Canon har allerede tidligere i høst presentert flere nye skrivere, som viser at de vil ta et solid grep om hjemmeproduksjonsmarkedet. Fujifilm viste en snerten skriver for å kjøre ut bilder trådløst fra kameratelefoner, på øyeblikksfilm.
Selv om eiere av digitalkameraer og kameratelefoner foreløpig ikke skriver ut særlig mange bilder på papir, så kommer mange aktører til å satse tungt for at kundene skal snu på flisa. Det er nemlig helt nødvendig for en stor del av aktørene innenfor det som nå kalles bildekommunikasjon. Lenge leve papirbildene og fotoalbumene!
Det var ikke stilt store forventinger om supernyheter på årets photokina, lokomotiver som Canon, Olympus og Nikon hadde offentliggjort sine nyheter før messen åpnet. Mange besøkende synes dette er trist, fordi spenningen ved messebesøket blir mindre. Men du verden, de litt mindre nyhetene fantes i rikt monn. Det er ikke mulig og har heller ikke noen hensikt - å beskrive alt. Den som vil lese detaljer om en del av de mellomstore nyhetene kan jo ta en titt her:
http://www.photokina-show.com/
Interessant kan det jo også være å se hvordan Kai Thon oppsummerer messen:
http://www.digit.no/wip4/detail.epl?id=39403
Av spesielle trender å se, var satsingen på kameratelefoner. Nokia var til stede for første gang, og både de, Kodak, Fujifilm, Sony Ericsson og Microsoft tar denne nye teknologien på alvor. I hvilken grad man vil lykkes å få folk til å skrive ut bildene på papir er det ingen som vet, men i alle fall satses det for fullt. (Og den som for tiden ser reklame på norske TV-skjermer, legger sikkert merke til at nettopp kameradelen og fotografering nå er det viktigste argumentet for å kjøpe ny mobiltelefon.) At det kommer til å bli tatt flere hundre millioner bilder med kameratelefoner i 2005 er helt sikkert. Hvor bra de blir, hvilken nytte og glede brukerne vil få av dem og hvor mange papirbilder fotolaboratoriene får anledning til å lage det er foreløpig litt uklart.
At Canon og Nikon får konkurranse på speilrefleksfronten er bare positivt. Konica Minoltas første digitale speilrefleks blir ingen prisbombe, men er solid utrustet og vil sikkert bli godt mottatt av dem som sitter med Minolta-objektiver. Pentax kommer med en 10 000 kroners-modell, mens ubekreftede meldinger sier at Olympus nye E-300 kan komme til å havne under 9000 kroner, inkludert en zoom 14 45 mm/3,5 5,6. En ny prismeløsning gjør den mindre enn tradisjonelle speilreflekser. Kameraet benytter de nye 4/3-objektivene, har innebygd blitz, 8 millioner punkter og supersonisk støvfjerner.
De store blir større
Til tross for at både Kodak og Fujifilm merker nedgangen i filmsalg og fotopapir, så hersker det liten tvil om at de begge tar grep om og satser hardt på den digitale framtiden. Det gjelder både kameraer, tilbehør og alt rundt kopiering av digitale bilder. Alle kjente kameramerker som Canon, Nikon, Pentax, Olympus, Leica, Ricoh og Konica Minolta, følges nå tett opp av Casio, Sony, Samsung, HP, Kodak, Panasonic. I tillegg til en haug med ukjente merker av digitalkameraer, men som neppe klarer å etablere seg i særlig stor grad på små markeder som Norge. Vil du vite mer om enkelte merker, går det lett å søke via f.eks. Google.
Mye på programvarefronten
Adobe lanserer et nytt råformat og håper at dette kan bli en standard, omtrent på linje med at de i sin tid fikk til pdf-formatet som standard dokumentformat. Tanken er god vi trenger flere standardløsninger!
Flere programmer lover å gjøre bildene dine bedre, f.eks. at du kan forstørre dem uten merkbart kvalitetstap, ta en titt på programmet SizeFixer på http://www.fixerlabs.com/pages/sizefixerinterest.html . Noen programmer skal gjøre fargestyring enklere, mens atter andre forbedrer skarpheten, lager uskarphet som mer likner ute-av-fokus-bilder, lager spesielle innramminger på bildene eller andre digitale effekter som du har mer eller mindre bruk for.
Ellers er det flere firmaer som bruker programvaren kreativt. Lexar kommer med minnekort med et dataområde hvor du via PCen kan legge inn informasjon som ikke slettes når kortet tømmes, og som følger hver bildefil som IPTC-informasjon. Der kan det ligge fast informasjon om f.eks. fotografens navn og rettighetshaver, samt variabel info om det enkelte oppdrag, hvor bildene er fotografert, bruksbegrensninger, etc. Denne informasjonen vil følge bildefilen, og man slipper å legge den inn for hvert enkelt bilde senere når bildene arkiveres.
Microsoft lanserte programmet Digital Image Suite 10, som viser at de for alvor kaster seg inn i bildekommunikasjon. Du kan se mer her: http://www.microsoft.com/uk/homepc/digitalimage/ProductDe...=003#popup
Fujifilm har utviklet imponerende programvare til sine labmaskiner. Alle maskiner i Norge vil snart kunne fjerne røde øyne automatisk, mer avanserte løsninger vil kunne fikse/korrigere hvitbalanse, gjenkjenne ansikter, korrigere hudtoner, fikse undereksponering og maske av og midtstille portretter!
Trådløs kommunikasjon
Mer interessant for mange var at de på standen demonstrerte et CF-kort med innebygd trådløs sender! Når det kommer på markedet vil alle kameraer som bruker CF-kort kunne sende bilder trådløst til nærmeste basestasjon din egen PC eller via Internett på Statoil, hoteller, flyplasser og kafeer. Firmaet Concord viste en sak på størrelse med en ølbrikett som er en trådløs sender som vil kunne kobles til alle digitalkameraer prislappen blir under 1000 kroner og kommer på markedet før neste sommer.
Agfa og Ilford
Agfa film, papir og andre produkter fortsetter omtrent som før. Fabrikken er den samme, men med nye eiere og navnet vil forandres til Agfaphoto. Agfa vil fortsette som før innenfor grafisk og helse.
Ilford har også vært i hardt vær, og på messen var det litt uklart hva som vil skje framover. Den sveitsiske delen av Ilford som produserer papir og materiell innenfor blekkutskrift er ikke berørt av de økonomiske problemene som filmproduksjonen har fått smake. Det er tungt innenfor film for tiden, siden år 2000 er f.eks filmsalget i Norge halvert. Ilfords pressemelding kan du lese her:
http://www.ilford.com/html/us_english/pr/PR_GT.html
Gamle merker lever videre
Kanskje til fleres forundring er det fortsatt liv i gamle merker som f.eks. Praktica, Exakta, Pentacon, Ferrania, Linhof, Minox, Alpha, Braun, Liesegang og Rollei. Noen er oppkjøpt, mens andre driver omtrent som før. Optimistprisen tildeles denne gang Minox, som presenterer et (riktignok delikat) digitalkamera belagt med 24 karat gull og tre diamanter.
Zeiss Ikon skal relanseres, og det gjør de med et filmbasert 35 mm kamera med avstandsmåler, TTL-måler og M bajonettfatning. Les mer på http://www.zeissikon.com/camera.htm
Fra megapunkter til megazoom
Rotteracet om megapunkter i de digitale kameraene må nå nærme seg slutten. Når amatørene kan få/lage glitrende gode bilder i format A3, så har det liten hensikt å tøye strikken lenger. Større og bedre LCD-paneler har du bedre nytte av, samt bedre og hurtigere autofokus. Mer brukervennlige kameraer kan fortsatt utvikles, og det kommer. Neste kampområde ser ut til å være zoomen. Mens kameraer med optiske søkere stopper ved 4-5 ganger zoom, kommer nå flere kameraer med både 10 og 12 ganger optisk zoom. I og med at oppløsningen er blitt så bra på flere kameraer, kan du få brukbare resultater med en 2x digital zoom i tillegg. (En sak du får med på kjøpet er bevegelsesuskarphet. Selv om kameraene er lette, er det ikke uten videre sikkert at du får skarpe bilder på 1/60 sekund med en tele som tilsvarer 400 mm!)
For videokameraene har dette med zoom i enkelte modeller blitt helt vilt, med altfor lange brennvidder og digitalzoom som garanterer deg ustabile og/eller dårlige bilder. Jeg håper ikke stillbilde-kamerafabrikantene følger etter med dette tøyset!
Er film helt ute?
At Nikon lanserer filmbaserte F6 og at Leica har en kombinasjonsløsning med film og digitalt er IKKE signaler for at filmbaserte kameraer får en ny vår. (Noen har antydet dette, fordi enkelte kvinner er gått lei av at de aldri får papirbilder fra familiens/mannens digitalkamera.) Det finnes fortsatt drøssevis av 35 mm kameraer på markedet, men i Europa peker salgskurven kraftig nedover. Også for APS er eventyret i Norge ute, flere produsenter har allerede gitt opp denne kameratypen. Men film blir å få i mange år enda.
Polaroid er fortsatt på banen og lanserte flere nye produkter på øyeblikks-sektoren, hvor det bare er Fujifilm som byr på litt konkurranse. Polaroid har solgt rettighetene til navnet sitt brukt på andre fotoprodukter, som digitalkameraer og konvensjonell film. De har selv konsentrert seg om sine kjerneprodukter.
Stor satsing på utskrift
Det var Epson som virkelig markerte seg på utskriftsiden, med stor stand og et utall modeller og størrelser. Rundt omkring i messehallene var det dusinvis med steder hvor du gratis kunne få kjørt ut bilder, på små og store skrivere. Fujifilm overrasket med en digital labmaskin (pris ca. 1,2 millioner) som kunne spy ut 24 bilder på 2,5 minutter! Den som synes det blir lenge å vente i en time kan få bildene mens de venter. Prisen gjør at det ikke akkurat blir flust med slike maskiner i Norge med det første, men det sier litt om utviklingen framover. Bildene fra disse kjappe maskinene er like holdbare som før, papiret og kjemien er nemlig den samme.
Canon har allerede tidligere i høst presentert flere nye skrivere, som viser at de vil ta et solid grep om hjemmeproduksjonsmarkedet. Fujifilm viste en snerten skriver for å kjøre ut bilder trådløst fra kameratelefoner, på øyeblikksfilm.
Selv om eiere av digitalkameraer og kameratelefoner foreløpig ikke skriver ut særlig mange bilder på papir, så kommer mange aktører til å satse tungt for at kundene skal snu på flisa. Det er nemlig helt nødvendig for en stor del av aktørene innenfor det som nå kalles bildekommunikasjon. Lenge leve papirbildene og fotoalbumene!
