<h4> Av CF-Wesenberg, red </h4>
foto.no -Hva slags utdanning er viktig for en fotograf å ta? Hvilke råd vil du gi?
- Det som bør være viktig i en fotoutdanning som reklamefotograf i dag, er kunnskap om å skape et visuelt uttrykk som oppdragsgiver ønsker, eller at fotografen skaper sitt eget uttrykk som kan bidra til å gi fotografen en egen identitet som oppdragsgivere ønsker å benytte.
- Udanningen bør fokusere mer på resultat enn teknikk. Fotografen bør lære mest mulig om bruk av lys og å etterstrebe at lyset får en best mulig kvalitet.
- Fotografen bør lære hvordan forskjellig bruk av lys påvirker stemningen, fargene og formen på de elementer som er med i bildet.
- Fotografen bør lære en bevistthet med hva han/hun vil skape, hvordan det ferdige resultatet skal bli og hvordan arbeide seg fram mot det.
- Fotografen må vite hvorfor et bilde ble "kult". Det kan bli mange "kule" bilder ved tilfeldigheter, men dette må ikke bli regelen.
foto.no Hva er viktigs å lære?
-Det er viktig å lære hvordan et bilde kan kommunisere med de som skal se det. Kall dette gjerne målgruppen. Fotografen må oppøve en kritisk sans overfor eget arbeide. Det er viktig at de som skal utøve profesjonell fotografi lager bilder som ikke er middelmådige.
- Middelmådige bilder taes av hvem som helst og alle. Fotografen må gi oppdragsgiveren en grunn for å bruke ham/henne som profesjonell fotograf. Fotografen må lære at detaljer er viktige for resultatet. Fotografelever må gis visuelle eksempler på dette.
- Teknikken i dag er på plass og det bør ikke brukes for mye tid på dette. Kameraet skal kun reigstrere og lagre. Det er det som er foran kameraet som er essensen og det egentlige bildet. Kravet er selvfølgelig at fotografen skal vite hvordan bevisst bruk av blenderåpning og lukkertid påvirker bildet. Det samme med opptikk og brennvidder. All gammeldags lære om kjemi og mørkerom bør være for de spesielt interesserte.
foto.no - Hva bør vektlegges?
- Det som må legges ekstra vekt på er etterbehandling av digitale filer både for trykk og utskrifter. Kvalitetskontroll til endelig bruk. Fotografen bør være både kunnskaprik, raskt og sikker i arbeid med bildene i Photoshop.
- Fotografelever bør også gis opplæring i Indesign og Illustrator til en viss grad. Det viser seg at vi fotografer i dag ikke er så spesialiserte som vi var på 80-tallet. Flere fotografer er i grenseland mellom fotografi og illustrasjon hvor visualitet og kreativitet er viktige elementer (Mediegrafiker red.anm).
- Fotografene bør også lære at det finnes flere muligheter enn bare det å ha oppdragskunder. Fotografen bør vite at det finnes andre måter å utøve fotografi på, feks. å lage bilder som selges til arkiver/bildebyråer.
- Vi må lære å tilpasse oss markedet og dets utvikling. Det hjelper ingen ting å ønske seg tilbake til 80-åra. Vi må godta at næringslivet kjøper arkivbilder, får produktbilder fra leverandører i utlandet og enda tar en del bilder selv, men vi må også vise dem når de ikke bør gjøre det.
- I utdanningen bør det også være en god porsjon med salg og markedsføring. Dette er like viktig som å være en dyktig fotograf. Det hjelper ikke å lage bra bilder hvis ingen får se dem eller vite om det.
Det er for tiden en overutdanning av unge mennesker i kreative fag. Næringslivet er heller ikke så avhengig av profesjonelle fotografer lenger, noe av det magiske vi fotografer representerte, er ikke der lenger.
- Teknikken har gjort profesjonelle bilder tilgjengelig for alle. Tilbudet fra private utdanningsinstitusjoner har eksplodert. Folkehøyskoler har studieretninger med video- og tvproduksjon og foto og musikk.
- Det finnes flust med tilbud innenfor utdanning av grafiske designere, web designere, fotografer, musikere, lydteknikere og sceneteknikere. Du ser stadig vekk unge mennesker over hele byen med DV kameraer og lydbommer. Alle skal lage film. Det er en overutdanning innen disse fagene og mange utdannes til ledighet og servitørjobbene er det jo svenskene som tar for tiden.
- Det finnes rett og slett ikke jobber nok til alle. Markedet i lille Norge er for lite og å være kreativ er for populært. Det betyr at det stilles høye krav til de som skal greie seg, og bra er jo det.
- Dette skulle være med på å høyne kvalitetsnivået. Fotoutdanningen, enten den er her eller der, må også derfor være mer kritisk enn grådig ved opptak av elever. Udann heller færre gode enn mange middelmådige. Husk også på at når elvene er ferdig utdannet har de studiegjeld, de skal ha et sted å bo, og de skal skaffe seg digitalt fotoutstyr og lys for flere hundre tusen. Noen skal til og med ha studio som betyr husleie. Jeg har hørt om skolepenger innenfor private utdanningsinstusjoner som er skyhøye. Betyr business mer enn innhold og idealisme?
foto.no:
- Ville fotoutdanningen innen reklamefoto være bedre tjent med en lærlingeording?
- Jeg tror at å jobbe hos en etablert reklamefotograf ville gi vel så mye kunnskap og lærdom for det virkelige fotografiske liv.
foto.no:
- Noen vil hevde at grunnen til at vi ikke har en høyskole for fotografi i Norge, er et bevis på fotografenes manglende evne til å samarbeide. Det skjer en prosess i Buskerud. Hva vet du om dette arbeidet og hvordan har du informert dine medlemmer om dette?
- Jeg vet at det foregår en prosess i Buskerud, men egentlig lite. Har det vær noen informasjon om dette? I NRF har vi øremerket en representant i styret til å være observatør og medansvarlig innen fotoutdanningen I Norge. Han vet sikkert mer og kan informere styret videre.
foto.no:
- Hvilke visjoner har du for den foreningen du leder?
- Jeg har visjoner om at vi skal kunne være en sterk representasjon for norsk reklamefotografi på et høyt faglig nivå. Jeg ønsker at vi overfor næringslivet skal fortelle at et bilde er ikke bare et bilde, og at det er stor forskjell på kommunikasjonsverdien på et bilde som er fotografert av hvem som helst og et bilde som er tatt av en profesjonell reklamefotograf.
- Jeg ønsker at næringsliv og reklamebyråer fremdeles skal ha respekt for faget vårt og for profesjonelle bilder. Jeg ønsker at vi skal være et samlingssted og forum innen faget til inspirasjon og ny lærdom for hverandre .
- Jeg har også en visjon om at vi skal ha en god økonomi, kontroll og ryddighet. Vi skal forvalte våre ressurser overfor medlemmene på en best mulig måte.
foto.no:
- Hva er det beste argumentet du vil bruke for å få unge nye medlemmer til å melde seg inn?
- Jeg er veldig opptatt av at vi får påfyll nedenfra. Dette er viktig for foreningens videre eksistens.
- Jeg ønsker å fortelle at nye unge fotografer skal få en faglig og sosial tilhørighet ved å være medlemmer hos oss. De skal få hjelp og råd fra eldre fotografer som har vært i gjennom det de selv skal igjennom.
-Det sosiale samholdet i vår forening er unikt. Vi er mer kolleger enn konkurrenter. Og vi ser heller ikke på nye fotografer i markedet som truende, men som arvtakere både av faget og av foreningen.
- Ved å være medlem så får de delta på medlemsmøter, seminarer og kurs med høyt faglig innhold som skal gi kunnskap og inspirasjon.
- Vi er opptatt av opphavsrett og medlemmer kan få juridiske råd i forbindelse med tvistesaker.
- Foreningen tilbyr utlån av moderne lysutstyr til unge fotografer som ikke har anledning til å investere i alt på en gang. Og vi har en lavere kontingent for assistenmedlemmer.
<h4>Olav Dahl
Total Mediaproduksjon
totmedia@online.no
Nedre Kirkebyvei 11,
1350 Lommedalen
tlf.: 9084 7675</h4>
foto.no -Hva slags utdanning er viktig for en fotograf å ta? Hvilke råd vil du gi?
- Det som bør være viktig i en fotoutdanning som reklamefotograf i dag, er kunnskap om å skape et visuelt uttrykk som oppdragsgiver ønsker, eller at fotografen skaper sitt eget uttrykk som kan bidra til å gi fotografen en egen identitet som oppdragsgivere ønsker å benytte.
- Udanningen bør fokusere mer på resultat enn teknikk. Fotografen bør lære mest mulig om bruk av lys og å etterstrebe at lyset får en best mulig kvalitet.
- Fotografen bør lære hvordan forskjellig bruk av lys påvirker stemningen, fargene og formen på de elementer som er med i bildet.
- Fotografen bør lære en bevistthet med hva han/hun vil skape, hvordan det ferdige resultatet skal bli og hvordan arbeide seg fram mot det.
- Fotografen må vite hvorfor et bilde ble "kult". Det kan bli mange "kule" bilder ved tilfeldigheter, men dette må ikke bli regelen.
foto.no Hva er viktigs å lære?
-Det er viktig å lære hvordan et bilde kan kommunisere med de som skal se det. Kall dette gjerne målgruppen. Fotografen må oppøve en kritisk sans overfor eget arbeide. Det er viktig at de som skal utøve profesjonell fotografi lager bilder som ikke er middelmådige.
- Middelmådige bilder taes av hvem som helst og alle. Fotografen må gi oppdragsgiveren en grunn for å bruke ham/henne som profesjonell fotograf. Fotografen må lære at detaljer er viktige for resultatet. Fotografelever må gis visuelle eksempler på dette.
- Teknikken i dag er på plass og det bør ikke brukes for mye tid på dette. Kameraet skal kun reigstrere og lagre. Det er det som er foran kameraet som er essensen og det egentlige bildet. Kravet er selvfølgelig at fotografen skal vite hvordan bevisst bruk av blenderåpning og lukkertid påvirker bildet. Det samme med opptikk og brennvidder. All gammeldags lære om kjemi og mørkerom bør være for de spesielt interesserte.
foto.no - Hva bør vektlegges?
- Det som må legges ekstra vekt på er etterbehandling av digitale filer både for trykk og utskrifter. Kvalitetskontroll til endelig bruk. Fotografen bør være både kunnskaprik, raskt og sikker i arbeid med bildene i Photoshop.
- Fotografelever bør også gis opplæring i Indesign og Illustrator til en viss grad. Det viser seg at vi fotografer i dag ikke er så spesialiserte som vi var på 80-tallet. Flere fotografer er i grenseland mellom fotografi og illustrasjon hvor visualitet og kreativitet er viktige elementer (Mediegrafiker red.anm).
- Fotografene bør også lære at det finnes flere muligheter enn bare det å ha oppdragskunder. Fotografen bør vite at det finnes andre måter å utøve fotografi på, feks. å lage bilder som selges til arkiver/bildebyråer.
- Vi må lære å tilpasse oss markedet og dets utvikling. Det hjelper ingen ting å ønske seg tilbake til 80-åra. Vi må godta at næringslivet kjøper arkivbilder, får produktbilder fra leverandører i utlandet og enda tar en del bilder selv, men vi må også vise dem når de ikke bør gjøre det.
- I utdanningen bør det også være en god porsjon med salg og markedsføring. Dette er like viktig som å være en dyktig fotograf. Det hjelper ikke å lage bra bilder hvis ingen får se dem eller vite om det.
Det er for tiden en overutdanning av unge mennesker i kreative fag. Næringslivet er heller ikke så avhengig av profesjonelle fotografer lenger, noe av det magiske vi fotografer representerte, er ikke der lenger.
- Teknikken har gjort profesjonelle bilder tilgjengelig for alle. Tilbudet fra private utdanningsinstitusjoner har eksplodert. Folkehøyskoler har studieretninger med video- og tvproduksjon og foto og musikk.
- Det finnes flust med tilbud innenfor utdanning av grafiske designere, web designere, fotografer, musikere, lydteknikere og sceneteknikere. Du ser stadig vekk unge mennesker over hele byen med DV kameraer og lydbommer. Alle skal lage film. Det er en overutdanning innen disse fagene og mange utdannes til ledighet og servitørjobbene er det jo svenskene som tar for tiden.
- Det finnes rett og slett ikke jobber nok til alle. Markedet i lille Norge er for lite og å være kreativ er for populært. Det betyr at det stilles høye krav til de som skal greie seg, og bra er jo det.
- Dette skulle være med på å høyne kvalitetsnivået. Fotoutdanningen, enten den er her eller der, må også derfor være mer kritisk enn grådig ved opptak av elever. Udann heller færre gode enn mange middelmådige. Husk også på at når elvene er ferdig utdannet har de studiegjeld, de skal ha et sted å bo, og de skal skaffe seg digitalt fotoutstyr og lys for flere hundre tusen. Noen skal til og med ha studio som betyr husleie. Jeg har hørt om skolepenger innenfor private utdanningsinstusjoner som er skyhøye. Betyr business mer enn innhold og idealisme?
foto.no:
- Ville fotoutdanningen innen reklamefoto være bedre tjent med en lærlingeording?
- Jeg tror at å jobbe hos en etablert reklamefotograf ville gi vel så mye kunnskap og lærdom for det virkelige fotografiske liv.
foto.no:
- Noen vil hevde at grunnen til at vi ikke har en høyskole for fotografi i Norge, er et bevis på fotografenes manglende evne til å samarbeide. Det skjer en prosess i Buskerud. Hva vet du om dette arbeidet og hvordan har du informert dine medlemmer om dette?
- Jeg vet at det foregår en prosess i Buskerud, men egentlig lite. Har det vær noen informasjon om dette? I NRF har vi øremerket en representant i styret til å være observatør og medansvarlig innen fotoutdanningen I Norge. Han vet sikkert mer og kan informere styret videre.
foto.no:
- Hvilke visjoner har du for den foreningen du leder?
- Jeg har visjoner om at vi skal kunne være en sterk representasjon for norsk reklamefotografi på et høyt faglig nivå. Jeg ønsker at vi overfor næringslivet skal fortelle at et bilde er ikke bare et bilde, og at det er stor forskjell på kommunikasjonsverdien på et bilde som er fotografert av hvem som helst og et bilde som er tatt av en profesjonell reklamefotograf.
- Jeg ønsker at næringsliv og reklamebyråer fremdeles skal ha respekt for faget vårt og for profesjonelle bilder. Jeg ønsker at vi skal være et samlingssted og forum innen faget til inspirasjon og ny lærdom for hverandre .
- Jeg har også en visjon om at vi skal ha en god økonomi, kontroll og ryddighet. Vi skal forvalte våre ressurser overfor medlemmene på en best mulig måte.
foto.no:
- Hva er det beste argumentet du vil bruke for å få unge nye medlemmer til å melde seg inn?
- Jeg er veldig opptatt av at vi får påfyll nedenfra. Dette er viktig for foreningens videre eksistens.
- Jeg ønsker å fortelle at nye unge fotografer skal få en faglig og sosial tilhørighet ved å være medlemmer hos oss. De skal få hjelp og råd fra eldre fotografer som har vært i gjennom det de selv skal igjennom.
-Det sosiale samholdet i vår forening er unikt. Vi er mer kolleger enn konkurrenter. Og vi ser heller ikke på nye fotografer i markedet som truende, men som arvtakere både av faget og av foreningen.
- Ved å være medlem så får de delta på medlemsmøter, seminarer og kurs med høyt faglig innhold som skal gi kunnskap og inspirasjon.
- Vi er opptatt av opphavsrett og medlemmer kan få juridiske råd i forbindelse med tvistesaker.
- Foreningen tilbyr utlån av moderne lysutstyr til unge fotografer som ikke har anledning til å investere i alt på en gang. Og vi har en lavere kontingent for assistenmedlemmer.
<h4>Olav Dahl
Total Mediaproduksjon
totmedia@online.no
Nedre Kirkebyvei 11,
1350 Lommedalen
tlf.: 9084 7675</h4>
Foreninger: