<h4> Av CF-Wesenberg </h4>
Norges Fotograf Forbund ble stiftet i 1894.
Tenk deg at NFF den gang ble bygd som et flott hotell på Vestlandet. I dag finnes det mange fjordhoteller som har fått sine påbygg. Du ser den flotte byggingen påklattet og ombygd slik at det framstår som ganske uoversiktlig.
Arkitekturen bærer preg av de epoker hotellet er blitt fornyet. Det dukker opp et behov for flere rom, det påbygges uten at det alltid kan tas eller blir tatt hensyn til det som allerede er bygd. Den helhetlige takegangen uteblir.
Hvorfor videreføre våre fordommer?
Norges Fotograf Forbund er av mange blitt oppfattet som Norges Portrett Fotograf Forbund. Vi fotografer har valgt å organisere oss i flere foreninger.
Foreninger for pressefotografer, reklamefotografer, institusjonsfotografer, naturfotografer, fotohistorie og kunstfotografer ble i sin tid stiftet som et resultat at de som jobbet med disse delene av fotografiet, ikke kunne snakke med eller fordi de hadde for lite til felles med portrettfotografene.
Disse foreningene har også oppstått fordi fotografene følte et behov for en tilhørighet til noe. Noe som det eldste bygget ikke kunne tilby.
Teknikken og måten fotografiet brukes på i dag, er et resultat av en generell samfunnsutvikling. Det digitale bildet og konkurransesituasjonen er med på å viske ut forskjellene mellom disse grupperingene.
De unge fotografene er ikke så opptatt av annet enn å kalle seg for FOTOGRAF. Og ferdig med det.
På den annen side er det ikke dermed gitt at ikke folk med spesielle interesser kan møtes og ha sine miljøer.
Er det bedre å stå alene?
Jeg og flere med meg mener at det er behov for et Forbund For Fotografer. De uorganiserte fotografene jeg har snakket med bekrefter dette. Men siden foreningene er så mange, og fotografene er mindre og mindre spesialiserte, velger mange å stå alene på sidelinjen.
Kanskje det er på tide å samle seg om den foreningen som er sterkest, og som har den tydeligste visjonen om fotografiets betydning i samfunnet?
Skal vi slå en paraply over alle foreningene og stenge lyset ute, eller må vi gi røttene næring, slik at fotografene i Norge får en sterk stamme å støtte seg til?
Norges Fotograf Forbund, dette gamle fjordhhotellet som ble bygd i 1894 . Hva gjør en profesjonell eier av et slik hotell, når han ser at gjestene uteblir?
Jo, hotellet rives, og det bygges et nytt med samme navn. Et nytt hotell med dagens materialer, som er stort nok, fleksibelt nok og innholdsrikt nok til å romme alle typer gjester.
Vi vet at denne prosessen er startet. Spørsmålet er om du som yrkesaktiv fotograf ønsker å påvirke den nye arkitekturen.
Da hjelper det lite å stå på sidelinjen.
Norges Fotograf Forbund ble stiftet i 1894.
Tenk deg at NFF den gang ble bygd som et flott hotell på Vestlandet. I dag finnes det mange fjordhoteller som har fått sine påbygg. Du ser den flotte byggingen påklattet og ombygd slik at det framstår som ganske uoversiktlig.
Arkitekturen bærer preg av de epoker hotellet er blitt fornyet. Det dukker opp et behov for flere rom, det påbygges uten at det alltid kan tas eller blir tatt hensyn til det som allerede er bygd. Den helhetlige takegangen uteblir.
Hvorfor videreføre våre fordommer?
Norges Fotograf Forbund er av mange blitt oppfattet som Norges Portrett Fotograf Forbund. Vi fotografer har valgt å organisere oss i flere foreninger.
Foreninger for pressefotografer, reklamefotografer, institusjonsfotografer, naturfotografer, fotohistorie og kunstfotografer ble i sin tid stiftet som et resultat at de som jobbet med disse delene av fotografiet, ikke kunne snakke med eller fordi de hadde for lite til felles med portrettfotografene.
Disse foreningene har også oppstått fordi fotografene følte et behov for en tilhørighet til noe. Noe som det eldste bygget ikke kunne tilby.
Teknikken og måten fotografiet brukes på i dag, er et resultat av en generell samfunnsutvikling. Det digitale bildet og konkurransesituasjonen er med på å viske ut forskjellene mellom disse grupperingene.
De unge fotografene er ikke så opptatt av annet enn å kalle seg for FOTOGRAF. Og ferdig med det.
På den annen side er det ikke dermed gitt at ikke folk med spesielle interesser kan møtes og ha sine miljøer.
Er det bedre å stå alene?
Jeg og flere med meg mener at det er behov for et Forbund For Fotografer. De uorganiserte fotografene jeg har snakket med bekrefter dette. Men siden foreningene er så mange, og fotografene er mindre og mindre spesialiserte, velger mange å stå alene på sidelinjen.
Kanskje det er på tide å samle seg om den foreningen som er sterkest, og som har den tydeligste visjonen om fotografiets betydning i samfunnet?
Skal vi slå en paraply over alle foreningene og stenge lyset ute, eller må vi gi røttene næring, slik at fotografene i Norge får en sterk stamme å støtte seg til?
Norges Fotograf Forbund, dette gamle fjordhhotellet som ble bygd i 1894 . Hva gjør en profesjonell eier av et slik hotell, når han ser at gjestene uteblir?
Jo, hotellet rives, og det bygges et nytt med samme navn. Et nytt hotell med dagens materialer, som er stort nok, fleksibelt nok og innholdsrikt nok til å romme alle typer gjester.
Vi vet at denne prosessen er startet. Spørsmålet er om du som yrkesaktiv fotograf ønsker å påvirke den nye arkitekturen.
Da hjelper det lite å stå på sidelinjen.
Foto : oskar-andersen.no
Foto : oskar-andersen.no