<h4> av Knut Førsund </h4>
Forvirrende? Ja, men saken er nemlig at åndsverkloven skiller mellom to typer fotografi: Fotografiske verk og fotografiske bilder. Et verk (åndsverk) skal ha en viss verkshøyde, dvs. en kvalitet utover en direkte avbildning, ved at fotografen har tilført bildet noe særegent.
Om bildet er tatt av en yrkesfotograf aller amatør spiller ingen rolle. Og til syvende og sist er det egentlig bare en vurdering som vil kunne avgjøres i retten. (For det er der en eventuell definisjon vil bli avgjort.)
Fotografier som er beskyttet som verk, har fotografen opphavsrett, mens han/hun for fotografiske bilder har enerett. Nå betyr ikke dette all verden i praksis, og i hvert fall ikke for nålevende fotografer, fordi den største forskjellen ellers på verk og bilde er vernetiden.
Pass på navneretten din!
I henhold til åndsverkloven har fotografen rett til å bli navngitt. § 3 sier:
Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for almenheten. Begrepet god skikk er litt tvetydig, etter min mening, og praksis er ofte heller ikke bra nok.
Når det står foto: Scanpix så er ikke dette i henhold til loven, det er kun i henhold til leveringsavtalen som bildebyrået Scanpix har med sine kunder.
Mange bildebyråer er ikke tøffe nok på fotografenes vegne ovenfor sine kunder. Dermed sklir dette ut.
Åndsverkloven forholder seg til fotografen, ikke til bildebyråene. Det er fotografens navn som skal brukes, og der bør fotografene være langt mer bevisste!
Hvis noen bruker bildene dine uten å kreditere deg, så send regning på dobbelt pris. (Ikke kall det straffegebyr, gebyr, avgift, eller lignende bare bruk en annen pris.) Dobbel pris for bilder brukt uten navn men gang den ordinære prisen din med 3 eller 4 hvis de bruker bilder både uten tillatelse og uten å kreditere deg.
Dessverre viser det seg i praksis vanskelig å få aksept for at navnet alltid skal være med. Når det gjelder emballasje er skikk og bruk blitt at navnet ikke er med. Flere reklamebyråer og designere ser også ut til mer eller mindre å gi blaffen i navneretten. Selv om deres eget navn er på plass, skylder de på f.eks. designproblemer hvis fotografens navn skal være med. Profilerte fotografer særlig dem som tør å bråke litt har lettere for å få med navnet sitt.
TV-stasjonene er heller ikke flinke på dette området, særlig i programmer hvor det brukes mye enkeltbilder, f.eks. Nytt på nytt. Der avsluttes programmet med en lang oppramsing av lydfolk, produsenter og teknikere, og foto: Scanpix. Jeg forstår at det ikke kan stå navn under hvert eneste bilde som blaffer over skjermen, men i det minste kunne de kreditert stillsfotografer i likhet med andre folk i produksjonen. Her har fotografene en jobb å gjøre!
Det er ikke vanlig å selge navneretten, og ingen kan ta den fra deg. Uansett om det er et fotografisk verk eller et fotografisk bilde. For å sikre deg at bildebrukere kan finne ut av dine bilder virkelig tilhører deg, så er det smart å legge inn navnet ditt i bildefilen under fileinfo i Photoshop, Fotostation eller i andre bildebehandlingsprogrammer som kan legge inn IPTC-info.
Du selger en bruksrett ikke bildet
Normalt selger ikke en fotograf et bilde, fotografen selger kunden en bruksrett. Bruksretten kan være en enerett til bruken (men f.eks. fortsatt slik at fotografen kan bruke bildet til utstillinger, konkurranser og egen markedsføring). Bruksretten kan gjelde for evig eller for en tidsbestemt periode, for alt mulig eller for en nærmere avtalt bruk. Jo friere kunden skal stå i bruken, jo høyere er det vanlig å prise bildebruken.
Det er svært viktig at du som fotograf lager en avtale for hvert bildesalg, slik at begge parter særlig i ettertid kan se hva som er avtalt. Denne avtalen er det faktisk også mulig å legge inn i filinformasjonen, under friteksten.
Fri-bruk bilder
I en stadig tøffere konkurranse på bildemarkedet har noen fotografer og bildeselgere/byråer sett et marked for bilder kundene kan bruke som de vil (på engelsk Royaltyfree). Bildene selges enkeltvis eller på samle-CD, til enkeltvis til en sterkt varierende pris. Til å begynne med var det ofte CD-plater med 100 bilder på, som kostet 2 4 000 kroner. Etter hvert som nedlasting via nettet ble mer og mer aktuelt, er enkeltbilder blitt mer og mer aktuelle.
Her ligger prisene på alt fra 5000 kroner og nedover for et høyoppløselig bilde. I ett tilfelle har jeg sett et byrå som selger fribruks-bilder fra 4 Euro! (Herav får fotografen ca. 10 kroner!) Dette er etter min mening direkte voldtekt av bildemarkedet! Etter mitt syn bør fotografer være varsomme med å selge sine bilder til fri bruk, det er fort gjort å lage ris til både egen og andres fotografers bak.
Forvirrende? Ja, men saken er nemlig at åndsverkloven skiller mellom to typer fotografi: Fotografiske verk og fotografiske bilder. Et verk (åndsverk) skal ha en viss verkshøyde, dvs. en kvalitet utover en direkte avbildning, ved at fotografen har tilført bildet noe særegent.
Om bildet er tatt av en yrkesfotograf aller amatør spiller ingen rolle. Og til syvende og sist er det egentlig bare en vurdering som vil kunne avgjøres i retten. (For det er der en eventuell definisjon vil bli avgjort.)
Fotografier som er beskyttet som verk, har fotografen opphavsrett, mens han/hun for fotografiske bilder har enerett. Nå betyr ikke dette all verden i praksis, og i hvert fall ikke for nålevende fotografer, fordi den største forskjellen ellers på verk og bilde er vernetiden.
Pass på navneretten din!
I henhold til åndsverkloven har fotografen rett til å bli navngitt. § 3 sier:
Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for almenheten. Begrepet god skikk er litt tvetydig, etter min mening, og praksis er ofte heller ikke bra nok.
Når det står foto: Scanpix så er ikke dette i henhold til loven, det er kun i henhold til leveringsavtalen som bildebyrået Scanpix har med sine kunder.
Mange bildebyråer er ikke tøffe nok på fotografenes vegne ovenfor sine kunder. Dermed sklir dette ut.
Åndsverkloven forholder seg til fotografen, ikke til bildebyråene. Det er fotografens navn som skal brukes, og der bør fotografene være langt mer bevisste!
Hvis noen bruker bildene dine uten å kreditere deg, så send regning på dobbelt pris. (Ikke kall det straffegebyr, gebyr, avgift, eller lignende bare bruk en annen pris.) Dobbel pris for bilder brukt uten navn men gang den ordinære prisen din med 3 eller 4 hvis de bruker bilder både uten tillatelse og uten å kreditere deg.
Dessverre viser det seg i praksis vanskelig å få aksept for at navnet alltid skal være med. Når det gjelder emballasje er skikk og bruk blitt at navnet ikke er med. Flere reklamebyråer og designere ser også ut til mer eller mindre å gi blaffen i navneretten. Selv om deres eget navn er på plass, skylder de på f.eks. designproblemer hvis fotografens navn skal være med. Profilerte fotografer særlig dem som tør å bråke litt har lettere for å få med navnet sitt.
TV-stasjonene er heller ikke flinke på dette området, særlig i programmer hvor det brukes mye enkeltbilder, f.eks. Nytt på nytt. Der avsluttes programmet med en lang oppramsing av lydfolk, produsenter og teknikere, og foto: Scanpix. Jeg forstår at det ikke kan stå navn under hvert eneste bilde som blaffer over skjermen, men i det minste kunne de kreditert stillsfotografer i likhet med andre folk i produksjonen. Her har fotografene en jobb å gjøre!
Det er ikke vanlig å selge navneretten, og ingen kan ta den fra deg. Uansett om det er et fotografisk verk eller et fotografisk bilde. For å sikre deg at bildebrukere kan finne ut av dine bilder virkelig tilhører deg, så er det smart å legge inn navnet ditt i bildefilen under fileinfo i Photoshop, Fotostation eller i andre bildebehandlingsprogrammer som kan legge inn IPTC-info.
Du selger en bruksrett ikke bildet
Normalt selger ikke en fotograf et bilde, fotografen selger kunden en bruksrett. Bruksretten kan være en enerett til bruken (men f.eks. fortsatt slik at fotografen kan bruke bildet til utstillinger, konkurranser og egen markedsføring). Bruksretten kan gjelde for evig eller for en tidsbestemt periode, for alt mulig eller for en nærmere avtalt bruk. Jo friere kunden skal stå i bruken, jo høyere er det vanlig å prise bildebruken.
Det er svært viktig at du som fotograf lager en avtale for hvert bildesalg, slik at begge parter særlig i ettertid kan se hva som er avtalt. Denne avtalen er det faktisk også mulig å legge inn i filinformasjonen, under friteksten.
Fri-bruk bilder
I en stadig tøffere konkurranse på bildemarkedet har noen fotografer og bildeselgere/byråer sett et marked for bilder kundene kan bruke som de vil (på engelsk Royaltyfree). Bildene selges enkeltvis eller på samle-CD, til enkeltvis til en sterkt varierende pris. Til å begynne med var det ofte CD-plater med 100 bilder på, som kostet 2 4 000 kroner. Etter hvert som nedlasting via nettet ble mer og mer aktuelt, er enkeltbilder blitt mer og mer aktuelle.
Her ligger prisene på alt fra 5000 kroner og nedover for et høyoppløselig bilde. I ett tilfelle har jeg sett et byrå som selger fribruks-bilder fra 4 Euro! (Herav får fotografen ca. 10 kroner!) Dette er etter min mening direkte voldtekt av bildemarkedet! Etter mitt syn bør fotografer være varsomme med å selge sine bilder til fri bruk, det er fort gjort å lage ris til både egen og andres fotografers bak.
Dette bilde bør holde til opphavsrett
cf-wesenberg
Dette bilde bør holde til opphavsrett
cf-wesenberg