I Aftenposten på Kultursidene fredag 12/2 side 12, fremfører Geir Herands en korrekt historiske fremstilling av digitalreproduksjon frem til år 2004. Det hele begynte i 1991 da de første irisprinteren kom på markedet.
<h3> Giclèe </h3>
Innlegget hans avsluttes med fokus på holdbarheten på bilder produsert som giclèe. Sistnevnte ord er av fransk og betyr "det som er sprayet". I den Franske dagligtalen blant franske menn så er ordet seksuelt orientert, og derfor upassende å bruke. Å omtale et bildes produksjonsmåte ved å bruke ordet giclèe, er som å si bil uten å kunne fortelle noe om motoren i bilen.
Franskmenn er foregangsmenn når det gjelde å sette ord på kvaliteten i sin kultur. De fant navnet giclèe som den mest dekkende betegnelsen på et utskrift på en blekk skriver. Et gicléetrykk er regnes som et originalt verk som lages med bruk av en datamaskin. Denne teknikken er tidkrevende og utstyret er kostbart. Derfor har ofte et Gicléetrykk en høyere pris enn et litografi. Opplaget er også mindre.
Fra gammelt av så har en f.eks Colorspan Giclée Printmaker (http://www.keithbunchassociates.com/giclee.htm ) blitt mye benyttet. Systemet bruker åtte meget stabile fargepigmenter. Ved å tilføye et spesielt UV beskyttende strøk på det grafiske trykket forlenger det livstiden på grafikken med over 100 år. I Norge er det Inge Norum hos FotoPhono som har mest erfaring på dette området. Dette er produksjonsutstyr som har vært en markedsledende i industrien.
Utviklingen har gått videre siden 1991. Man skulle tro at den kresne kundemassen som finnes blant fotografer i verden, alltid vil velge de beste produktene som er tilgjengelig. Det er ikke mange år siden alle skulle ha en Pictrostat fra Fuji. Den kostet over 200 000,- nå vil ingen ha dem lengre. Epson traff markedet og på en fotomesse i Tyskland nylig ble 2500 fotografer og kunstnere spurt om hvilke printere de benyttet. Ca 2000 hadde en Epson printer.
<h3> Bevare eller restaurere </h3>
Debatten rundt Munchs bilder som flasser, er i Norge bare starten på et nytt samfunnsproblem. Det henger et Munch maleri på Rodin Museet, dette bildet er så ille tilredet at de rystningene ved å ta bildet ned fra veggen vil medføre flass. Ekstra ille er det at maleriet Småbrukeren av Rolf Nerli som henger i NRK sin radioresepsjon har begynt å få de samme skadene som nevnt Munch bilde. Småbrukeren ble malt i 1990.
Se på fargefotografiene fra 70 tallet, så er det lett å forstå behovet for å skape trygghet hos kjøperen av et bilde.
<h3> Digigraphie </h3>
Digigraphie ble lansert samtidig i Frankrike og Norge nå i sommer. Islendingen Odd Nerdrum og Franskmannen Pia Myrvoll er de første norsktalende som ser mulighetene med Digigraphie. Nøkkelordet er at produsenten gir en garanti for holdbarhet gjennom en produksjonsteknikk.
Geir Herland referer til Wilhelm Imaging Research Inc http://www.wilhelm-research.com og deres konklusjon om at holdbarheten på en giclèe (digitalsprint) er avhengig av kombinasjonen mellom printer, blekk og papiret som benyttes. Epson har blitt en markedsleder på bakgrunn av at de ofte kommer best ut i test på dette området. Epson har derfor vokst til å bli verdens ledene produsent av blekkskrivere for profesjonelle. Markedet taler sitt klare språk.
Franskmenn er kjent for sitt kvalitetsfokus og sette dette i system. Ta bare en titt på hvordan fransk vin produseres og klasefriseres. Fotografene og kunstnerne i Frankrike har derfor krevd noe mer av de som produserer verktøyene som blir benyttet.
Epson har derfor etter markedsundersøkelser og tester, tatt et samfunnsansvar ved å lansere Digigraphie. Produksjonsmåten ble først registrert hos det Franske patentkontoret INPI og er nå registrert i 25 europeiske land av OHMI
Når du i fremtiden kjøper et bilde produsert som et Digigraphie vil det medfølger et bevis i form av et sertifikat som er nummerert. Bildene merkes med et stempel og nummer. Dette unike nummeret blir loggført i en database som er tilgjengelig på Internett. Det betyr at om 150 år så vil informasjonen om det enkelte bilde kunne spores tilbake.
<h3> FAKTA: </h3>
- Digigraphie beskriver er en digital produksjons prosess som gir en garanti om holdbarhet.
<br>
- Produsenten må sette sin signatur for bekrefte prosessen. Dette gjøres bak på bildet.
<br>
- Det er vanlig at fotografen, maleren eller kunstneren som har opphavsrett på et bilde setter sin signatur på sitt verk, uavhengig av opplaget.
<br>
-Mangler bildet signatur på forsiden av opphavsmannen, oppfattes bildet som en reproduksjon.
<h5> CF-Wesenberg har deltatt i lanseringen av Digigraphie Han er grunnlegger av www.foto.no , og jobber som fotograf i Kolonihaven Studio. Han er også leder av fagprøvenemda i Oslo.
- For å kunne bruke fotografi som en kulturbevarer, er det viktig å fokusere de håndverksmessige kvaliteter faget fotografi til en hver tid setter. Sett i et samfunns perspektiv er det å bruke fotografi i eneste redning i jobben med bevaring og dokumentasjon av vår kultur. For å få dette til fortjener aktører som også tar et slik ansvar, oppmerksomhet og hjelp, sier Wesenberg </h5>
Her er linker til relaterte artikler:
http://foto.no/cgi-bin/nyheter/visNyhetPrint.cgi?id=3048
http://www.aftenposten.no/kul_und/article1092147.ece
http://www.aftenposten.no/kul_und/article1092148.ece
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_ostlandssendingen/...41738.html
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=106444
http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/08/03/439138.html
DISKUTER:
http://foto.no/cgi-bin/diskusjon/lesTraadHier.cgi?id=1624...&kat=9
<h3> Giclèe </h3>
Innlegget hans avsluttes med fokus på holdbarheten på bilder produsert som giclèe. Sistnevnte ord er av fransk og betyr "det som er sprayet". I den Franske dagligtalen blant franske menn så er ordet seksuelt orientert, og derfor upassende å bruke. Å omtale et bildes produksjonsmåte ved å bruke ordet giclèe, er som å si bil uten å kunne fortelle noe om motoren i bilen.
Franskmenn er foregangsmenn når det gjelde å sette ord på kvaliteten i sin kultur. De fant navnet giclèe som den mest dekkende betegnelsen på et utskrift på en blekk skriver. Et gicléetrykk er regnes som et originalt verk som lages med bruk av en datamaskin. Denne teknikken er tidkrevende og utstyret er kostbart. Derfor har ofte et Gicléetrykk en høyere pris enn et litografi. Opplaget er også mindre.
Fra gammelt av så har en f.eks Colorspan Giclée Printmaker (http://www.keithbunchassociates.com/giclee.htm ) blitt mye benyttet. Systemet bruker åtte meget stabile fargepigmenter. Ved å tilføye et spesielt UV beskyttende strøk på det grafiske trykket forlenger det livstiden på grafikken med over 100 år. I Norge er det Inge Norum hos FotoPhono som har mest erfaring på dette området. Dette er produksjonsutstyr som har vært en markedsledende i industrien.
Utviklingen har gått videre siden 1991. Man skulle tro at den kresne kundemassen som finnes blant fotografer i verden, alltid vil velge de beste produktene som er tilgjengelig. Det er ikke mange år siden alle skulle ha en Pictrostat fra Fuji. Den kostet over 200 000,- nå vil ingen ha dem lengre. Epson traff markedet og på en fotomesse i Tyskland nylig ble 2500 fotografer og kunstnere spurt om hvilke printere de benyttet. Ca 2000 hadde en Epson printer.
<h3> Bevare eller restaurere </h3>
Debatten rundt Munchs bilder som flasser, er i Norge bare starten på et nytt samfunnsproblem. Det henger et Munch maleri på Rodin Museet, dette bildet er så ille tilredet at de rystningene ved å ta bildet ned fra veggen vil medføre flass. Ekstra ille er det at maleriet Småbrukeren av Rolf Nerli som henger i NRK sin radioresepsjon har begynt å få de samme skadene som nevnt Munch bilde. Småbrukeren ble malt i 1990.
Se på fargefotografiene fra 70 tallet, så er det lett å forstå behovet for å skape trygghet hos kjøperen av et bilde.
<h3> Digigraphie </h3>
Digigraphie ble lansert samtidig i Frankrike og Norge nå i sommer. Islendingen Odd Nerdrum og Franskmannen Pia Myrvoll er de første norsktalende som ser mulighetene med Digigraphie. Nøkkelordet er at produsenten gir en garanti for holdbarhet gjennom en produksjonsteknikk.
Geir Herland referer til Wilhelm Imaging Research Inc http://www.wilhelm-research.com og deres konklusjon om at holdbarheten på en giclèe (digitalsprint) er avhengig av kombinasjonen mellom printer, blekk og papiret som benyttes. Epson har blitt en markedsleder på bakgrunn av at de ofte kommer best ut i test på dette området. Epson har derfor vokst til å bli verdens ledene produsent av blekkskrivere for profesjonelle. Markedet taler sitt klare språk.
Franskmenn er kjent for sitt kvalitetsfokus og sette dette i system. Ta bare en titt på hvordan fransk vin produseres og klasefriseres. Fotografene og kunstnerne i Frankrike har derfor krevd noe mer av de som produserer verktøyene som blir benyttet.
Epson har derfor etter markedsundersøkelser og tester, tatt et samfunnsansvar ved å lansere Digigraphie. Produksjonsmåten ble først registrert hos det Franske patentkontoret INPI og er nå registrert i 25 europeiske land av OHMI
Når du i fremtiden kjøper et bilde produsert som et Digigraphie vil det medfølger et bevis i form av et sertifikat som er nummerert. Bildene merkes med et stempel og nummer. Dette unike nummeret blir loggført i en database som er tilgjengelig på Internett. Det betyr at om 150 år så vil informasjonen om det enkelte bilde kunne spores tilbake.
<h3> FAKTA: </h3>
- Digigraphie beskriver er en digital produksjons prosess som gir en garanti om holdbarhet.
<br>
- Produsenten må sette sin signatur for bekrefte prosessen. Dette gjøres bak på bildet.
<br>
- Det er vanlig at fotografen, maleren eller kunstneren som har opphavsrett på et bilde setter sin signatur på sitt verk, uavhengig av opplaget.
<br>
-Mangler bildet signatur på forsiden av opphavsmannen, oppfattes bildet som en reproduksjon.
<h5> CF-Wesenberg har deltatt i lanseringen av Digigraphie Han er grunnlegger av www.foto.no , og jobber som fotograf i Kolonihaven Studio. Han er også leder av fagprøvenemda i Oslo.
- For å kunne bruke fotografi som en kulturbevarer, er det viktig å fokusere de håndverksmessige kvaliteter faget fotografi til en hver tid setter. Sett i et samfunns perspektiv er det å bruke fotografi i eneste redning i jobben med bevaring og dokumentasjon av vår kultur. For å få dette til fortjener aktører som også tar et slik ansvar, oppmerksomhet og hjelp, sier Wesenberg </h5>
Her er linker til relaterte artikler:
http://foto.no/cgi-bin/nyheter/visNyhetPrint.cgi?id=3048
http://www.aftenposten.no/kul_und/article1092147.ece
http://www.aftenposten.no/kul_und/article1092148.ece
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_ostlandssendingen/...41738.html
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=106444
http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/08/03/439138.html
DISKUTER:
http://foto.no/cgi-bin/diskusjon/lesTraadHier.cgi?id=1624...&kat=9
